missedtheflight -
Hjem Reiseplan Om meg

6

God fredags kveld! 
Jeg og 2 veninner bestemte oss for å trosse fyllesyken og gå oss en liten tur ut, kameraet ble selvfølgelig også med på turen. 
Det har vært mye jobbing på medstudentene mine og meg i det siste så i går måtte vi være litt sosiale og kom oss ut på byen. 
Etter et hyggelig vors hos en annen hyggelig jente som går sykepleien gikk turen til Harveys med musikkbingo. 
Det var god stemning og vi koste oss masse ute.



Endelig har det begynt å bli litt mer vår her i Kristiansand. Når var det endelig på tide å ta frem skateboardet og vårjakkene, noe jeg har lengtet etter lenge nå.
Har virkelig en svakhet for dongerijakker og det har jeg hatt en god stund.



Denne jakken her har jeg også kjøpt på Tise og er i merket  Americanio og jeg kjøpte den for 300 kr. I tillegg hadde jeg med meg en vintageveske, denne vesken er mamma sin fra da jeg var bitteliten. Jeg er glad i gjennbruk, spessielt med så fine ting som denne vesken som er jeg så glad i.


 

Nå har jeg faktisk bare et par dager igjen i Kristiansand før jeg vender snuten mot østlandet igjen.
Vil ha et par dagen hjemme hos mor og far før det er operasjonstid.
Skal ærlig si jeg gruer meg nå, men dette kommer til å gå bra.



Ha en herlig helg alle sammen og håper dere nyter det fine været med mennesker du er glad i. 

  • 6

    Hei, og god kveld folkens!
    Før jeg gikk inn for å ha shoppestopp handelet jeg en del via appen Tise, som er en gjennbruksapp. 
    Når jeg begynte å tenke nærmere etter fant jeg ut at det faktisk har blitt hele 5 klesplagg og et par sko.

    Jeg har lenge vært glad i å handle klær brukt fordi det finnes mye fint for en billig penge.
    I noen innlegg fremover kommer jeg til å dele noen av mine beste kjøp. 

    Strikkegenseren og Dr Martens er kjøpt via Tise. 
    Den store deilige genseren betale jeg 200 kr for. Og den har virkelig vært en redning denne vinteren.
    Den er stor og deilig å ha på seg på dager man vi ha på noe varmt og chill. 

    Skoene betalte jeg 250 kr for. Disse var ganske slitte, men det har litt sjarm over seg synes iallfall jeg. 
    Jeg har ønsket meg Dr Martens i flere år og når jeg kunne få de brukt og billig så måtte jeg bare kaste meg over det gode tilbudet. 
    Jeg har brukt disse skoene veldig mye i vinter og kunne ikke vært mer fornøyd. 


     

    Neste innlegg skal jeg vise fram noe jeg ønsket meg veldig lenge og faktisk mitt første Tisekjøp. 
    Håper dere nyter sola og denne uken like mye som jeg gjør. 
     

     

     

  • 15

    Jeg ble sittende å tenke litt i stad og kom på at for et år siden i morgen satt Nina, jeg, tanten og onkelen min seg på et flyet til Nepal. Jeg kan ikke forstå hvordan tiden kan gå så fort. Hvordan kan det ha gått et helt år allerede? Det føles ut som det er minst 2 måneder siden. Det var noe veldig spessielt med det landet som gjorde at jeg ikke klarer å legge fra meg drømmen om å dra dit en gang. Jeg og Nina partet mye om det for å prøve å sette ord på de tingene vi så og følesen de ga oss, men det var mye vanskeligere enn jeg forestilte meg. 

                      Processed with VSCOcam with f2 preset

    Dette var vel om merke første gangen jeg var i et fattig land og så slum og primitive levekår. Da vi gikk oppe i fjellene gikk vi bokstaveligtalt gjennom husene til de som bodde der. Vi møtte barn som var på vei til skolen, 4000 trappetrinn unna. Barn som satt ute på en plen å gjorde skolearbeid og andre som vasket seg i elven ved siden av der vi satt å spise. Det var en utrolig tur som kanskje ikke gikk helt som den skulle, men jeg skulle ikke vært for uten.

                     

               På flyet på vei til Kathmandu vekket Nina meg å pekte ut vinduet. Jeg var så trøtt og ganske morgengretten, men idet jeg så hva hun ville vise meg kom det en tåre. Fjellene lå bortover på rad og rekke og det var en helt utrolig utsikt. Kusinen min som bor og jobber i Nepal sa at det er uvanlig at det var så kalt vær som det var akuratt den dagen. Tenk at vi var så heldige å få oppleve det? Å se himalaya. 





    Selvom jeg stort sett har ganske uflaks, hadde jeg ganske hell i uhell. Vi måtte avbryte turen på fjellet på grunn av at jeg fikk lungebetennelse, på vei ned fra fjellet i et gammel bråkete bil på en humpete vei så jeg ut av vinduet og drømte meg litt vekk. Det jeg først trodde var noen rare skyer viste seg å være Annapurna range, som også er en fjellkjede. Guiden vår (MB) ble kjempegira og ba sjoføren stoppe bilen. Dette var heller ikke et syn som var så ofte man fikk oppleve.


    Dette er Machapuchare som er 6993 meter høy og blir også kalt fish tale og er ikke lengere lov til å bestige 

    Når vi først er inne på MB, for en fantastisk fyr. Så glad, positiv og tålmodig (det må man være for å være på tur med to slitene nordmenn). Han fortalte oss masse om de lokale, svarte på alle dumme spørsmål jeg kom med om både dyr og natur og vattet oss opp med både te, vann og smertestillende når det var nødvendig.

    Når jeg først er inne på sterke opplevelser så må jeg jo nevne den neste siste dagen i Kathmandu hvor vi dro til Pashupatinath templene. Der så vi hele prosessen rundt en begravelse. Den døde ble vasket i en hellig elv, for så bli brent på bålet. Det var en veldig spessiell lukt der og mye rare følelser som gikk gjennom kroppen når vi så at en person ble satt fyr på. Veldig spessielt, men utrolig interessant. 



    Processed with VSCOcam with m3 preset


    Jeg vil anbefale alle som kan å komme seg ut i verden å se rundt deg. Se opp fra naturen og bli kjent med verden og en annen kultur enn det du er vant det. Jeg tror det er veldig sunt for både kropp og sjel. Man får sett seg selv fra en annen side og det skal jeg love deg man lærer mye av. 

    Processed with VSCOcam with c1 preset

    Nå er hodet mitt tømt for tanker, men håper du har fått noe å tenke på. 
    Ha en fin dag videre!

  • 0

    For en helg dette har vært! Denne helgen har blitt tilbrakt med masse fine mennesker.
    Først og fremst må jeg bare si at jeg er helt overveldet over hva som har skjedd med bloggen. Etter at bloggen min ble delt av Marthe Borge har lesertallet skutt til værs og jeg ble helt satt ut da jeg tilfeldigvis sjekket lesertallet og det var over 600. Tusen takk for alle som har tittet innom. Selvom jeg ikke har skrevet på en stund, synes jeg det er utrolig morsomt og setter stor pris på det. 

    Jeg startet helgen med endel lesing til eksamen og en liten shoppingrunde for å handle inn litt ting og tang som trengs for å feire bursdagen til Anita neste helg. Siden jeg nå har shoppestopp og har hatt det i snart 1 mnd så var det på tide på bruke penger på litt ufornuftige ting. Jeg kjøpte derfor noen dekorasjonskort til å pynte litt på rommet mitt siden det er litt trist på veggene der nå. Skal få vist dere når jeg har fått det opp. Ble et par sokker som matcher skoene mine også. 


    På lørdag tok jeg turen til Grimstad for å møte igjen roomien min fra folkehøgskolen som jeg har savnet så fælt. Stine studerer grafisk design og har blant annet lagd 2 bilder jeg har i stua. Og nå tegnet hun et kort til søsteren sin, den var så søt at jeg må vise dere. Fikk også møtt hele familien hennes, pratet masse og endte kvelden i Kristiansand på vors og byen. Det var utrolig hyggelig og veldig god stemning. 

           Processed with VSCO with a5 preset
    Dagen i går startet med å ta bilder for Marthe. Været ødela litt for oss idag og vi fikk ikke helt den kvaliteten på bildene som vi ønsker. Derfor prøver vi på nytt igjen på onsdag. 

    Resten av uken skal brukes effetivt til å lese til eksamen som er om et par uker og forbrede alt før operasjonen. Resten av vennene min er jo i praksis nå så får mye tid for meg selv og mye tid til å lese. Har absolutt mer enn nok å gjøre så det er bare å jobbe på for å i det hele tatt klare å fullføre dette året. 

                Processed with VSCO with a4 preset
     Ikke ofte jeg legger ut selfies, men dette beskriver dagen idag veldig bra 

    Spør gjerne om det er noe dere lurer på og følg med på instagram: Hanneklingenberg for litt hyppigere oppdateringer. Skal virkelig prøve å bli flinkere til å skrive oftere, men det blir enda hyggeligere om dere gidder å legge igjen en liten kommentar. 

    Lag deg selv en fantastisk uke! 

  • 6

    Heisann! Nå føler det er på tide med en liten oppdatering igjen, selv om det ikke skjer alt for mye i livet mitt fortiden.

     Det nyeste som har skjedd er at jeg har fått en operasjonsdato, og det er faktisk under en måned til den finner sted. Er ganske nervøs, men har gjort det før så er iallfall litt forberedt på hvilket smertehelvete og hvilke utfordringer jeg skal igjennom.
    I tillegg bor jeg nå alene fordi min samboer flyttet fra meg for rundt 2 måneder siden på to dagers varsel, så vi har ikke rukket å finnen noen nye som kan flytte inn enda. Jeg trives veldig godt med å bo alene, slippe å forholde seg til noen andre og bare nyte litt alenetid. Samtidig skjønner jeg at det er dumt for hun som flyttet å måtte betale leie for et sted hun ikke lengere bor, så håper jeg kan få inn en person jeg kan trives med og bo med en god stund fremover så jeg slipper å flytte hele tiden.

         

    Selv om ting har vært litt mye, både på sykepleiestudet og med alt som har skjedd her, så har jeg de søteste vennene som passer på meg. Her om dagen dro vi til Arendal på en liten ettermiddagstur for å se på praksisstedet jeg skulle ha vært på. Ja, det er jo også noe jeg måtte avlyse på grunn av operasjonen.  Så jeg skal mest sannsynlig gå et halvt år ekstra på sykepleien, men det er bedre det enn en kropp som ikke henger sammen. Tror heller ikke praksisen ville vært noe hyggelig med en så vond skulder som jeg har nå. Så jeg holder motet oppe.
     

                                                         
                                                                                                           Anita og Henriette

    Men tilbake til Arendalturen, det var utrolig hyggelig og jeg fikk tatt noen koselige bilder, spist god mat og tatt en øl med hyggelige mennesker. I tillegg har jeg tatt en tur til skateparken i Kristiansand og fått tatt noen vårbilder, før snøen begynte å lave ned igjen. 


                     

                                                       
                    

    Apropo foto så har jeg begynt å ta opp fotohobbyen min for fullt som kanskje en del av dere vet. Jeg har nemlig blitt bloggfotografen til Marthe Borge, som er en utrolig hyggelig og søt jente som jeg går i klasse med. Jeg får utfordret meg selv med fotograferingen og hun får fine bilder, vinn- vinn situasjon for oss begge.

    Foresten, dere må ikke tro jeg har lagt reiselysten min helt på hylla altså, for det har jeg absolutt ikke. Det går ikke en eneste dag uten at jeg sitter og dagdrømmer og planlegger i hodet mitt hvor neste tur går, hva jeg vil gjøre og steder jeg vil se. 
                

    Neste tur ble allerede planlagt for endel måneder siden, men denne turen er ikke til et fint og eksotisk sted. Turen går til noe som har historisk betydning både for meg og min familie. Skal skrive et innlegg om dette om ikke alt for lenge, men kjenner det sitter litt langt inne å fortelle historien som ligger bak. Som vanlig får jeg med meg min reisebuddy og bestevenn Nina. Hun studere historie og synes dette er like interessant som meg. 

    Ha en fantastisk dag alle sammen!

  • 4

    Jeg har tenkt lenge på at jeg bør og vil skrive et blogginnlegg, men jeg synes det er så vanskelig å få ut ordene jeg har lyst til å skrive. Jeg har masse på hjertet, tro meg, men det er så vanskelig å få alt ned svart på hvitt så denne gangen blir det bare en liten oppdatering om hva som har skjedd i det siste. 
    Først og fremst kan jeg starte med de hyggelige tingene som har skjedd i livet mitt siden august.

    Sykepleiestudiet er noe jeg trives veldig godt med. Det er mye teoretisk, endel komplisert og vanskelig, men samtidig veldig spennende. Samtidig har vi hatt praktiske timer på øvingsavdelingen annenhver uke, hvor vi lærer nye prosedyrer og får prøvd ut ting på hverandre og dukker, før vi skal ut i praksis på sykehjem. I tillegg har jeg fått meg en utrolig fin gjeng her nede med gode venner. Vi har det veldig gøy sammen og koser oss masse.

     

                                 

    Jeg flyttet først inn i et kollektiv med 4 andre, dette skal jeg ærlig indrømme at ikke gikk helt etter planen. Det var rett og slett en person jeg virkelig ikke kom overens med. Vi hadde helt ulike verdier og jeg ble behandlet på en måte jeg ikke synes er akseptabelt. Derfor bestemte jeg meg rett og slett for å flytte inn med en jeg har blitt kjent med her nede, faktisk den første jeg ble kjent med i klassen. Vi bor nå i en veldig fin leilighet bare oss to og trives veldig godt med det.

     
     

    Dere som kanskje har fulgt litt med på bloggen min husker kanskje at jeg var hos en astrolog da jeg var i Nepal tidligere i år. Der fikk jeg beskjed om at august 2016 - august 2017 skulle bli et hardt og vanskelig år. Tiden gikk og det har egentlig gått overaskende greit synes jeg. Selvfølgelig møter vi alle på noen utfordringer her i livet, men ting har egentlig gått rimelig greit syens jeg. Helt til for en måned siden, hvor jeg fikk beskjed - på dagen et år etter operasjonen i skulderen min - om at skaden i skulderen var revet opp igjen. Det var ikke den beskjeden jeg forventet, selv om jeg hadde gått med endel smerter en god stund. Det vil altså si at det mest sannsynlig blir en ny operasjon på meg på nyåret, noe som passer meg svært dårlig, midt i utdanningen og praksis. Jeg holder meg positiv å tenker at dette må ordne seg på et eller annet vis. Skal på Rikshospitalet den 3. januar på en sjekk, også får vi se hva som skjer etter det. 

    Men ikke tro det stopper her, neida, for denne uken møtte jeg veggen med et brak. Det startet med en ganske kraftig hodepine dagen før bursdagen min, og på bursdagen min var smertene nesten uutholdelige. Jeg beit tenna sammen og fikk noen migrenetabletter og feiriet 22 års dagen min med gode venner og det ble en helt fantastisk dag.

     


     

    Etter dette gikk det bare nedover og hodepinen ble bare verre, i tillegg til lammelser i øyet. Det endte til slutt med en innleggelse på Kristiansand sykehus mandag denne uken. Det ble tatt mengder med blodprøver, MR, CT, spinalpunksjon og alle andre mulige tester det er mulig å utsette denne lille kroppen for. Men de fant ingenting. Etter et par dager og prat med overlegen fant de ut at det kan være noe som heter P M. Dette er en veldig kraftig hodepine som kan vare veldig lenge. Jeg fikk noen piller (som forsåvidt ikke er prøvd ut i Norge enda), som skal virke på akkurat denne type hodepine. 
    Denne håpløse galskapen slutter jo selvfølelig ikke her, for den dagen jeg ble skrevet ut av sykehuset fikk jeg en betennelse i nakken som er noe av det vondeste jeg har vært med på. Nå sitter jeg her 6 dager før en veldig stor eksamen, har ikke fått lest på over en uke og orker forsatt ikke å lese noe (dette er første dagen jeg er på PCen på veldig lenge). Jeg har vært vedlig flink å lese hver eneste dag i 2 mnd nå, men er forsatt ikke så forbedt som jeg ønsker å være, og er helt tom for energi. Smerte tømmer kroppen helt for energi. Derfor har jeg tatt valget om å utsette eksamen og reiser hjem til Bærum i morgen. Dette har vært en vanskelig beslutning for jeg har lest til denne eksamenen hver dag i 2 måneder, men samtidig vet jeg at jeg ikke er i stand til å ta den akuratt nå.

                                            

    Dette ble en fryktelig langt innlegg, men det er mye som skjer på 4 måneder på et nytt sted og med nytt studie. Jeg er ikke så god på å oppdatere her med mindre jeg er ute å reiser, som jeg forresten gleder meg til å fortelle dere mer om, for det er en ny reise under planlegging. Følg gjerne med på instragram: Hanneklingenberg hvor jeg pleier å være flink å poste bilder. 

                                             

                                               Ha en fantastisk god jul alle sammen og et herlig nytt år. Så skrives vi om ikke alt for lenge!

  • 2

    På tide at det kommer et lite innlegg fra forje reise, kom tross alt hjem for en og en halv månede siden. Alt har gått i ett i det siste og jeg har ikke hatt mulighet til å sette meg ned før nå. 
    Jeg har flyttet til Kristiansand etter mye om og men om hva jeg skulle gjøre. Valget sto imellom å bli i Lillehammer å fullføre barnevernstudiet. Eller å jobbet et halvt år for så å flytte til Nepal å jobbe til som frivillig og ta livet som det kommer. Og det siste valget var å starte på nytt studiet. Det ble da det siste og nå sitter jeg her i Kristiansand og har startet på sykepleieutdanning. Det blir et veldig spennende år og jeg gleder meg veldig til å bli kjent med nye herlige mennesker, selvom jeg savner de jeg ble kjent med i Lillehammer. 

    Her får dere iallfall et par uredigerte bilder fra ferien (tok rundt 1000 bilder) og ikke minst en liten reisefilm.











    DCIM\100GOPRO



    2hmLfl7TPT8

    //youtu.be/2hmLfl7TPT8
    Ha en herlig kveld! 

  • 0

    Heisann hoppsann! 
    Jeg har nå laget er film fra Nepal for dere, med nye filmklipp. Du finner den på min rykende ferske youtube kanal! 
    Håper dere liker videoen og har lyst til å like filmen, dele den med reiseglade venner. Jeg kommer til å legge ut flere filmer fra reisene mine fremover, så hvis dere vil følge med videre kan dere gjerne abonnere på kanalen min. 


     

  • 4

    I disse dager står jeg midt oppi et av mange store valg her i livet. Jeg bestemte meg tidlig dette året på barnevern at jeg hadde lyst til å slutte etter eksamen første året. Var egentlig fast bestemt, men jeg visste ikke om jeg skulle søke noe til høsten eller ikke.
    Etter mange samtaler med (mange) personer som lurer på om jeg skal forsette på barnevern til høsten eller og hva jeg skal studere har jeg blitt mer forvirret enn noen gang. Dette har ikke minst gjort meg irritert og fortvilet. Jeg føler jeg må ta valget mitt i forhold til hva andre synes og mener. Noe jeg synes er utrolig kjipt. 

    Du kan ende opp med å bli sett ned på om du ikke gjør som "alle andre". Jeg har også fått høre at jeg ikke kan ta en pause fra studiene nå fordi det er på tide at jeg får meg en utdannelse og får meg en jobb. Mens andre sier at jeg ikke har dårlig tid. Men har det blitt slik i dagens samfunn at vi må begynne på et studie vi ikke liker fordi "alle andre" mener det du skal gjøre.
    Jeg tenker mye på dette for tiden. Hvorfor skal jeg la meg styre av det andre synes og tenker? Skal jeg la en fantastisk mulighet gå fordi andre mener (og kan tro) at jeg tar meg en pause fra studiene fordi jeg er lat? Fordi jeg prøver å ta den "enkelste" veien i livet? Jeg trives veldig godt med å studere, jeg er er utrolig glad i å lære ting. Men selv føler jeg det er dumt å starte å studere bare for å studere noe når det ikke er dette jeg vil jobbe med.

    I tillegg er det nå jeg har mulighet til å leve ut drømmen min, reise, møte nye mennesker, oppleve en helt annen kultur enn det jeg er vant til og ikke minst gå langt ut av komfortsonen min. Ja, jeg kan sikkert reise når jeg er ferdig med studiene, men da har jeg mest sannsynlig fått meg en jobb og da begynner livet med mange plikter og det er ikke bare bare å ta seg en månders lang reise. Jeg vet ikke lenge hva jeg skal gjøre. Jeg blir forvirret av hva andre sier og tenker, samtidig som jeg egentlig vet selv hva jeg vil. Det er bare vanskelig å ta et valg og tørre å stå for valget jeg tar.



     

    Stay tuned! Avgjørelsen kommer snart...

  • 2

    Idag tidlig var jeg en tur innom en veldig interessant mann. Nemlig en astrolog. "Det er en som analyserer horoskopet for å si noe om en persons karaktertrekk, og om hvordan vedkommende oppfattes og oppfatter og samhandler med andre mennesker ved hjelp av et kart over hvordan planetene sto på himmelen i fødselsøyeblikket. De fleste astrologer i dag analyserer utelukkende karaktertrekk. Andre forsøker også å si noe om en persons fremtid." (Wikipedia)

    Kusinen min hadde vært der tidligere og det viste seg å stemme farlig mye.

    Derfor bestemte både jeg og onkelen min oss for å ta turen. Jeg ville det på grunn av jeg sliter veldig med å finne ut hva jeg skal gjøre fremover og hva jeg vil bli.

    Kan fortelle dere litt av det han sa: Jeg fikk vite at planeten mine er venus, månen og nordnord månen. Han fortalte om meg som person, blant annet at jeg er sta og at jeg tenker mye og anderledes enn andre og at det derfor er viktig for meg å forstå at ikke alle alltid skjønner hva jeg tenker.

    Han sa også at jeg kommer til å få et positivt liv, men litt uforklarlig sykdom. At jeg kommer til å reise mye og at jeg sliter med å være på samme sted over en lengre periode, noe som er spennende nå, men kommer til å bli vanskelig når jeg blir eldre. Fikk også vite litt om når jeg får barn og at jeg må være forsiktige med slemme gutter og avhengighet. Det som var mest skremmende var at han sa at alle store og vanskelige avgjørelser må tas før slutten av juli i år fordi fra august 2016 til august 2017 vil bli ett vanskelig år for meg og at jeg må ta det rolig for hvis ikke kan det skje store ulykker og/eller skader. Men etter dette året vil det blir 3 bra år. På grunn av dette besøket tror jeg nå at jeg har tatt min endelige avgjørelse om hva jeg vil gjøre neste år, men dette vil jeg ikke gå nærmere innpå helt enda. Må få noen detaljer på plass først.

    Nina og jeg startet den siste dagen i Nepal med den obligatoriske turen innom sykehuset dagen før hjemreise. Formen min hadde ikke blitt noe særlig bedre. På sykehuset ble det tatt røntgen av lungene mine som var fine, var bare litt gørr igjen i venstte lunge. Fikk en antibiotika nesespray for den potte tette nesa mi også måtte jeg gjøre noe som var litt mindre behagelig, altså skylle ørene mine. Haha! Inni det ene øret var det helt tett og det hadde jeg merket fordi det hadde begynt å gjøre vondt.

    Jeg sa til sykepleieren "I don't want to do this!" Og da svarte sykepleieren " me neither".

    Også fikk jeg en ny runde med pustemaske for å åpne opp lungene.

    Etter sykehusbesøket tok vi turen til Pashupatinath templene. Dette er en plass med masse små eldgamle templer. Her fikk vi se flere begravelser. Her i Nepal brenner de likene for at de skal komme vidre til neste liv. Det var utrolig spesielt, men ikke minst fasinerende. Her står altså hele familien midt i offentligheten og sier farvell til sine kjære. De har forskjellige steder de brenner de ulike menneskene etter hvilken kaste (sosiale klasse) de er i. Jo høyere klasse jo lengre bort i elven blir de brent.

    Her kommer det endel bilder fra dager:

    Etter denne fasinerende sightsingen tok vi en velforjent massasje, faktisk den beste jeg noen gang har hatt. Du vet du har fått en god massasje når du har massasjeolje langt ned i rumpesprekken og til og med fikk en puppemassasje. En interessant opplevelse!

    På kvelden hadde kokken fra ambasaden lagd mo-mo til oss. Dette er så innbakte "pakker" med kjøtt og grønnsaker, er nesten som dumplings. Var utrolig godt. Som den gode bloggeren jeg er glemte jeg å ta bilder for dere, men skal rote frem et fra google så dere kan se hva det er snakk om.

    Vi er ikke klare for å dra hjem enda, vil være lengre. Se, høre, oppleve og reise mer her i Nepal. Dette blir absolutt ikke siste gang vi er her.

    Vil takke Elin (min kusine) for at vi fikk bo hos henne og fikk herlig oppvarting. Hun har organisert og styrt masse for at vi skal få en best mulig opplevelse av Nepal og det setter vi utrolig stor pris på. Tusen hjertelig takk! Vi kommer gjerne tilbake før du flytter om 2 år!

    (dette er min herlige kusine sammen med 2 hellige menn)

  • 2

    Back to Kathmandu

    Det var igjen på tide å sette seg på den skranglete og humpete bussen for en siste gang. Etter 7 timer og 15 minutter var vi endelig fremme igjen. Vi tok den gigantiske sekken vår og tursler hjem til kusinen min sitt hus.

    Hahah hvordan det egentlig var!

    Der møtte vi onkelen og tanten min som også hadde vært på tur. De hadde vært på safari, hadde sett nesehorn og ridd på elefanter. Hørtes ut som de hadde kost seg masse!

    På kvelden stablet vi alle 5 inn i en mini taxi. Taxiene her er eldgamle bittesmå biler. Så jeg satt på fanget til Nina med hodet helt bøyd, men det var en opplevelsesrik tur. Det er litt sånn med familien vår, og det er det jeg elsker! Fantastisk!

    Vi spiste på en italiensk restaurant, var veldig merklige fordi da vi satt inne på restauranten virket det som vi like så greit kunne vært i hvilken som helt storby i Europa, men med en gang vi kom ut var vi forsatt i Nepal.

    Litt senere skal jeg noe veldig fasinerende faktisk, ikke sikkert dere tror på det, men lover å fortelle dere hva det er jeg skal.

  • 0

    Det ble en lang natt med mye rare lyder fra blant annet en vannbøffel og en tidsforvirret hane, samt en stor skrekk for flere store edderkopper.

    Vi ble hentet av en jeep i dag tidlig og ble kjørt helt til Phokara. Det var nok en gang en humpete tur. Nina så plutselig noen rare skyer, men fant fort ut at det var fjell istedenfor. Og det var ikke bare ett! Nesten hele Anapurna kjeden bredte seg ut foran oss, til og med guiden måtte be sjåføren stoppe og ta bilder fordi det var en så usedvanlig klar dag. Jeg satt igjen med tårer i øynene og en drøm hadde gått i oppfyllelse.

    Siden solen har stekt kraftig i hele dag, merket ingenting før vi kom inn i skyggen. Så nå har jeg fått et fint og sporty t-skjorte skille.

    Da vi var vel fremme på hotellet, tok begge to en AMAZING dusj etter 5 dager i villmarken. Vi var rene og pene i ca 15 minutter før vi gikk ut og ble overfalt av masse farger. I natt er det fullmåne og derfor feirer de Holi festivalen som de feirer en gang i året.

    Etter en rask lunsj gikk turen videre til legekontoret, vel og merke et alternativt et. Vi fant ut at jeg har fått lungebetennelse (noe jeg egentlig allerede visste). Jeg fikk masse medisiner og blir forhåpentligvis frisk før hjemreisen på lørdag.

    Etter et merkelig legebesøk, med en blå lege (?) var det på tide å pleie seg selv litt så da ble det manikyr og pedikyr på begge to.

    I dag har endelig matlysten vært tilbake så vi har dytta innpå med god mat, uten ris!! Merkelig å være tilbake i sivilisasjonen og klokken igjen. Nå er det bare å sortere inntrykkene og prøve å sette ord på det vi har sett og opplevd, er ikke så lett som man kunne trodd. Det er fortsatt med tungt hjerte at vi avsluttet turen, men ble litt bedre da vi faktisk fikk sett fjellene allikevel. Og vi må tross alt sette helsen først.

    Idag prøvde jeg også ut en ny trend, sokker i flipflops med elefantbukse. Det er backpackers essentials.

    Ps. Håper alle har en fantastisk påskeaften hjemme i Norge. Vi drar hjem og lander sånn at vi akuratt rekker å komme oss ut av flyplassen før påskeaften er over.

    Det er forsatt mye mer i vente her på bloggen med iallfall 3 nye blogginnlegg de neste dagene. Og jaa! Jeg var vært veldig flink til å filme endel iallfall, men det er mye forskjellige så se igjennom alt sammen.

  • 0

    Da vi våknet idag tidlig var ikke Nina heller i slaget. Det rareste av alt var at vi kanskje tror det var høydesyke, selvom vi bare var cirka 2300 moh. Vi følte oss veldig øre i hodet, svimle, kvalme og hadde ikke- eksisterende matlyst. Itillegg var hosten min blitt veldig mye verre og jeg fikk nesten ikke puste. Det var da vi bestemte oss for å ta en avgjøelse om å snu. Idag skulle vi egentlig til en stor landsby kalt Ghorepani, hvor vi egentlig skulle få sett de store fjellene og bestige ett av de i morgen. Vi snakket med guiden og fant ut at det var 2 ruter hjem: en der vi måtte gå 7-8 timer hver dag for å i det hele tatt rekke å komme oss tilbake til Phokara, eller å gå den samme veien vi hadde gått opp, ned igjen.

    Det vil si at hvor lengre unna vi gikk desto lengre ble veien tilbake.

    Derfor bestemte vi oss for å droppe Ghorepani og vende snuten nedover de stupbrakke dalene (selvom det hadde vært utrolig vakkert og opplevelsesrikt).

    Det er ikke verdt å ofte helsa for dette. Dette var en avgjørelse vi tok sammen med guiden og ikke bare på grunn av meg, men Nina også og vi ble alle enige. Hadde Nina ville gått videre hadde jeg gått med, for jeg er fryktelig sta noen ganger og vil virkelig ikke ødlegge for noen.

    Vi fikk plutselig fart på oss da vi gikk ned de 4000 trappetrinnene vi gikk opp i går. Og etter dette fant vi ut at vi bare måtte gå til vi ikke orket mer. Jo nærmere Nayapul og bil vi kunne komme, dess bedre, for da kunne vi komme oss raskt til Phokara. Dette ble litt vel langt unna, men vi fikk unnagjort 5 timer med rask gange. Så i morgen har vi bare cirka 1 og en halv time igjen å gå for så å kjøre i 1 og en halv time.

    Må faktisk si vi har vært flinke idag. Vi gikk og gikk uten å ta mange pauser. På den siste etappen ble det faktisk bare én pause og det var en superrask drikkepause. Tror guiden skjønte at vi bare ville gønne på og komme oss avgårde.

    Pusten ble faktisk bedre og bedre da vi komme lengre ned, overraskede nok. Mulig fordi jeg fikk opp alt slimet på vei ned. Vi får se i morgen.

    Kjenner litt på følelsen av å gi seg nå. Vanligvis er jeg sta og liker ikke gi meg. Men noen av det siste kusinen min sa til oss før vi dro fra Kathmandu var: Bruk sunn fornuft.

    Og dette var den mest fornuftige avgjølelsen nå.

    Vi avslutter da altså en dag før vi skulle og vi har ikke gått så langt vi skulle. Vi har kanskje gått halvparten, men sånn er det når kroppen ikke er med. Jeg har levd på luft, kjærlighet og rundt 4 gram med paracet om dagen.

    Hahaha byjentene fra Norge freaket akuratt ut. Jeg satt og pratet med Nina da jeg så en gigantisk edderkopp 10 cm fra hodet hennes. Da jeg sa det til henne hoppet hun med hele soveposen og alt opp i sengen min. Jeg gikk ut for å finne M.B (guiden) og uten i det hele tatt å si noe så sto han og så opp på meg med et forskrekket ansikt. Han kom opp på rommet vårt og ler av oss før han sier: "It's not that dangerous" på sikkelig nepalt engelsk. Han drepte den og gikk rundt og lo imens han lette etter flere. Hahaha!

    Vi vil ha med oss en M.B hjem som passer på og ordner alt for oss!

    Ps. Vi sover med lyset på i natt, villmarksjenter som vi er.

  • 0

    I dag våknet jeg etter 2 timer søvn med skyhøy feber og en kropp som ikke ville samarbeide i det hele tatt. Etter bittelitt frokost og en samtale med guiden vår bestemte vi oss for at vi måtte legge om ruta vår. Vi fikk legge oss og sove i 3 timer til og jeg fikk smertestillende for å få ned feberen. Formen ble bedre og vi bestemte oss for å gå videre. Etter å ha gått opp 4000 trappetrinn er vi på et nytt teahouse i Ulleri som er en liten landsby midt oppe på fjellet.

    Guiden vår var fast bestemt på å bære sekken min idag uansett hvor mye jeg insisterte på at jeg skulle bære den selv. Godt han passer på oss. Han minner oss på å gå sakte, sier når vi må ta pause og ber oss drikke masse vann. Når vi er fremme går det ikke mange minuttene før vi får ingefær te og når vi spiser middag legger han varme tepper/dyner på rommene våres. Herlig type!

    Overraskende nok føler jeg at det ikke var en like hard dag idag selvom formen ikke er på topp. Vi brukte cirka 3 timer for å komme oss hit, altså vi gikk ekstremt sakte og tok ofte pauser for å slippe å bli slitene. Selvom vi selfølgelig merket det på våre utrente kropper.

    Itillegg har både Nina og jeg hatt på knestøtte og brukt staver idag.

    Nå er klokken 17.30 og vi ser ut på fjellene som brer seg rundt oss. Dette får en til å tenke... Igjen!

    (På andre siden av gjerdet er det flere tusen meter rett ned.)

    (Nå har jeg altså blitt fashion blogger også!)

    Vi har kommet nærme lokalbefolkningen de siste dagene. Alle er så vennlige og de samarbeider om alt. Det er så gøy å se. Jeg merker det er vanskelig å sette ord på de inntrykkene vi får her. Det er menneskene, stedene, dyrene og naturen.

    Kulturene våre er så forskjellige. Da vi var ute og gikk idag møtte vi flere ganger på flokker med mulldyr som bærer mat og utstyr til de som bor høyt oppe i fjellene. Det var også en liten jente som begynte å gråte og turte ikke se på oss da vi gikk forbi. (Det kommer film senere)

    Jeg tenker at vi er utrolig heldige som får mulighet til å komme så nærme på disse menneskene, selvom vi må slite for å få det til.

    Nå som jeg er syk kommer alle og spørr om det går bra og vi får te i lange baner, herlig!

    I morgen blir det en enklere tur, cirka 3 timer til den landsbyen vi egentlig skulle gått til idag. Og det er rundt 800 trappetrinn og gåing i skogen, så det blir spennende.

  • 2

    Jeg våknet opp idag med smerter i hele kroppen, hvert eneste ledd, hver eneste muskel og til og med fingerneglene var såre og vonde. Jeg var fryktelig spent på hvordan dette ville gå. Tok 2 paracet og gikk til frokost.

    Vi møtte guiden vår som heter M.B (vi fikk aldri med oss hele navnet..) han er fra en liten by uten for Kathmandu og så mye mer enn det vet vi ikke.

    Vi startet turen med å kjøre cirka 1 og en halv time opp til en landsby. Jo nærmere vi kom landsbyen hvor dårligere vei ble det. Til slutt var det ingen asfalt igjen på veien og bilen humpet avgårde på en vei dekket av sand og steiner.

    Vi har gått i 4 timer i stekende sol idag, inkludert en matpause. Veiene vi har gått på idag er lagd av sand og stein og i ny og ned dukker det en bil eller en moped humpete ned eller opp den såkalte veien.

    Jeg har sikkelig skrekk for hengebroer, men har klart å krysse 2 og er forsatt i live.

    Det som overasket oss mest var nok at det er fryktelig varmt, vi som trodde det kom til å bli kaldt.

    Akuratt nå er vi Tikhedhunga som ligger 1500 moh langt inni skogen i en dal. Ligger å høre på elven som renner rett ved siden av her vi bor.

    Både jeg og Nina har pakket oss inn i ull og ligger i soveposen og stirrer ut i lufta og opp i taket som er lagd av pressening og tenker.

    Tenker på hvor bra vi egentlig har det i Norge. Tenker på hvordan menneksene her lever, på hva de lever av og hvordan hverdagen deres er. Her går de 3 timer bare for å få mat og vann. De har jorder de dyrker på for å overleve.

    I morgen skal vi gå, rett oppover i 3 timer (4 siden vi må ta så mange pauser) også vidre litt mindre oppover i 3-4 timer, blir utrolig spennene og håper så inderlig at kroppen min er bedre. Jeg tar store mengder med smertestillene, fått ingefær te av guiden. Eneste er at hosten min nå har gått fra tørrhoste til en blanding av slim og piping i brystet.

  • 0
    Her er første blogginnlegget fra fjellturen, det kommer et til senere i dag.For en lang dag og for en busstur. Vi sto opp 05.45 og var ferdig pakket og klare for å komme oss avgårde. Tok en taxi til en stor åpen plass med en stor gammel buss midt på. Dette var bussen vi skulle sitte på i 8 timer. Det ble 8 lange, rare, humpete og inntrykksfulle timer på en gammel buss.Vi satt heldigvis helt foran i bussen og hadde panoramautsikt på alle landsbyene, bilene, lastebilene og menneskene vi kjørte fordi.

    Det var utrolig spessielt å stå i kø og å se alle de merkeligste forbikjøringer når det er et stup rett ned på høyre side. Masse svinger og veldig bratt. Hadde bussen kjørt utenfor hadde vi garantert dødd.Vi satt i 3 timer med hjertet i halsen og en veldig høy puls før vi kom oss ned i lavlandet igjen.

    Etter endel timer stoppet bussen, på er paradishotell. Midt ute i ingenmannsland. Med utsikt over en elv, et stort basseng og palmer. Mens litt lengre borte i veien bodde mennesker i små skur og vasket seg med en bøtte vann, rett ved siden av veien.Det er vanskelig å forklare hva vi så i dag, var utrolig mye inntrykk og vi ble veldig slitene både i kropp og sinn.

    Vi sjekket inn på et koselig hotell i Phokara, en utrolig anderledes by enn Kathmandu. Veldig still og veldig lite mennesker.Blir en tidlig kveld på oss idag.
  • 0

    Hei!

    (Lokaltid 13.50 og strålende sol)

    Det blir en liten rask oppdatering fra Phokara. Vi har måtte avbryte turen og er tilbake i Phokara. Jeg begynte å bli dårlig dagen vi begynte å gå og har fått lungebetennelse. Noe som ikke er veldig behagelig i høyden fordi lungene tettet seg helt og det ble vanskelig å puse.

    Vi tok en felles besluttelse om å snu og avbryte. Kom akuratt fra sykehuset der jeg fikk en maske jeg måtte puste i med noen facey greier og masse grønne, blå og rosa piller.

    Vi har hatt litt av en opplevelse på tross av dette. Og gleder meg masse til å fortelle dere mer når vi får bedre internett. Drar tilbake til Kathmandu i morgen eller torsdag.

    Ha en fantastisk påskeuke alle sammen og håper alle har det bra der hjemme.

  • 4

    Nå er vi pakket og klare for trekking (tur i fjellet) i morgen. Her er noen bilder fra dagen!

    De neste dagene er det nok ikke noe internett, men jeg skriver et innlegg per dag også poster jeg et per dag når jeg er tilbake!Vi blir borte fra bloggen i 5-7 dager! Men vi blogges iallfall på torsdag. Vi er litt nervøse nå, men samtidig gleder vi oss masse!
  • 4
    Lokaltid: 21.47Endelig har vi kommet oss til Kathamandu. Vi landet i 11 tiden lokal tid. Flyturen fra Istanbul til Kathmandu var en humpete opplevese (for alle borsett fra Nina, hun var i en dyp prinsessesøvn) . Det ble ikke mye søvn, da- den hele 7 timers flyturen føltes ut som en berg- og dalbane tur.

    Det var en helt utrolig innflyning til Kathmandu idag. Vært var helt klart og lot oss se over til Himalaya! Helt utrolig, har ikke ord!

    Det var en koselig herremann som tok oss imot idag med blomsterkrans og greier, veldig hyggelig velkomst!

    Vi bor hos kusinen min her i et veldig stort hus, hvor vi har eget rom, bad og stor plass til å hygge oss på. Inkuldert en takterasse.

    Nå får hun hjelp av en hushjelp, kokk og har en vakt som passer på huset!

    Det er så ufattelig mye biler og mennesker her. Var litt av et kultursjokk og komme hit. Men jeg gleder meg til å se hva denne byen og landet har å by på.

    Skriver mer om denne kaotiske byen i morgen for nå er disse frøknene fryktelig slitene.

    Over og ut!
  • 1

    Lokaltid: 23.41

    Nå har vi landet i Istanbul og har cirka en times venting før vi setter oss på flyet videre til Kathmandu i Nepal. Turen hittil har gått veldig fint, men vi er litt usikkert på hvor lang tid neste flytur tar. Vi er 5 timer foran dere når vi ankommer Nepal.

  • 1

    God kveld alle sammen!
    Nå har jeg kommet meg hjem til mor og far i Bærum. Jeg har brukt dagen på å være med min herlige veninne Tone og hennes sønn (som også er mitt fadderbarn).

                        

    Vi tok på oss turbuksene og fylte sekken med ved, pølser og sjokolade. Dette var en fin start på påskeferien som egentlig allerede har startet for min del. Her er noen bilder fra vår lille tur i skogen idag (ikke den beste kvaliteten, har ikke med meg macen). 

                                                   
                       
     

                       

    Jeg har også fått pakket litt idag, har fått pakket alt inn i noe som jeg kaller pakke kuber. Kjøpte en da jeg var i New Zealand og har funnet ut hvor geniale det er så måtte kjøpe fler. Fant noen på Morris som ikke var alt for dyre (179 kr) og veldig romselige. Hvis man da ruller alle klærne sine og legger de inn i disse "kubene" får man mye mer plass enn det man ville gjort om man bare hadde brettet klærne og lagt de i sekken. Bare et lite tips til dere fra meg!

                 

    En annen ting jeg oppdaget idag (heldigvis ikke på tirsdag) er at soveposen min ligger i Trondheim hos broren min. Så i morgen må jeg ut å kjøpe meg en ny sovepose, men det kan være kjekt å ha uansett. Håper veldig på å få dratt på en liten telttur i sommer, drømmer om Lofoten. 
    Nå er det bare 2 dager til avreise og snart kommer vel reisefeberen snikende inn på meg sakte men sikkert. 

  • 4

    Tenkte det var på tide at dere endelig fikk mulighet til å bli litt kjent med Nina, som jeg har vært så heldig å ha reist med i Thailand i fjor. Og nå har vi fått muligheten til å reise sammen en uke til Nepal. Jeg har lagd noen spørsmål til Nina som hun har svart på her. Enjoy!

    ♥ Hvor gammel er du og hvor er du fra?

    Jeg er 21 år og kommer fra Bærum.

    ♥ Hvordan ble du og Hanne kjent?

    I 3 klasse på videregående, da vi havnet i samme klasse. Jeg hadde operert begge leggene og satt derfor i rullestol og hadde heiskort fordi vi hadde klasserom i øverste etasje. Hanne var så lei av å gå i trappene så hun ble med i heisen i flere uker og etter dette ble vi bare bedre og bedre venner. 

    ♥ Hva driver du med til hverdags?

    Til vanlig går jeg på UiO hvor jeg tar en bachelor i historie, snart ferdig med første året nå. Ellers er jeg deltidsansatt på Vivikes og vikar i barnehage. 

    ♥ Hva liker du å gjøre på fritiden?

    Er veldig glad i å være sosial med venner og å reise når jeg har tid (og penger). Jeg er egentlig veldig glad i å lese bøker, men blir ikke så mye tid til det når jeg har x antall pensum bøker å komme meg gjennom. Er også veldig glad i å slappe av med en god film/serie

    ♥ Har du reist mye tidligere? Eventuelt hvor?

    Har ikke reist så veldig mye, men har vært i Thailand to ganger (sist gang med Hannemor). Ellers har jeg vært litt rundt i Europa. Liker meg spesielt godt i Italia og England, hvor jeg også bodde i 1 1/2 år.

                                            DCIM\100GOPRO

     

    ♥ Har du reist mye alene?

    Nei, egentlig ikke, sett bort i fra ett par flyturer alene før jeg møter den/de jeg skal reise videre med. 

    ♥ Hvor er det fineste stedet du har vært?

    Ooh, det var et vanskelig spørsmål, det er jo så mange fine steder! Tror kanskje det må være Koh Samui eller Koh Phangang i Thailand. Eller så har jeg et spesielt forhold til London, får aldri nok av den byen <3 

    ♥ Hva liker du best med å reise?

    Er alltid gøy med litt forandring i hverdagen, oppleve noe helt nytt med nye kulturer og inntrykk. Er veldig deilig å komme seg litt vekk, koble helt ut og lade opp batteriene litt.

    ♥ Hva liker du minst med å reise?

    Flyplassventing og uventet sykdom. Og reisevaksiner, hater sprøyter!!

    ♥ Hva gleder og gruer du deg mest til med Nepalturen?

    Gleder meg veldig til å gjøre og oppleve noe helt nytt, skal jo på en fem dagers hikingtur, noe som blir veldig spennende. Hiking turen er vel også det jeg gruer meg mest til fordi jeg er ikke akkurat i kjempegod form nå og det er veldig utenfor min komfortsone å dra på slike fjellturer. Men det kommer til å bli en opplevelse for livet, så må jo gjøre det når jeg først er i Nepal og har mulighet til det. Er jo ikke hver dag man har sånne forhold og muligheter rundt seg til å gjøre det.

    ♥ Siden du har reist med Hanne før, hva er ulempen og fordelen med å reise med henne?

    En av de mange fordelene ved å reise med Hanne er at hun er ekstremt utadvendt så er veldig lett å bli kjent med nye mennesker. Jeg trenger derfor heller ikke bekymre meg over at hun ikke finner noen å prate med hvis jeg sovner, for jeg sovner ganske lett uansett om vi sitter i buss eller venter på ferger, hehe. 
    Ulempen ved å reise med Hanne er at hun har litt lett for å bli syk, men når det er sagt så drar hun grensene ganske langt før kroppen hennes faktisk ikke orker mer. 

    ♥ Hvis du skulle reist et sted du skulle reise, hvor ville det vært?

    Ååh, er så mange steder jeg gjerne skulle reist. Har faktisk de neste reisemålene planlagt allerede, i april skal jeg en tur til London og i juni skal jeg til Amsterdam og Paris hvor jeg faktisk ikke har vært før. Har også veldig veldig veldig lyst til å dra på safari i Sør-Afrika og sjekke ut Bali og Australia og New Zealand. Men neste reisemål igjen må nok bli USA, har aldri vært "across the pond" før og det gjør nesten litt vondt å si at jeg ikke har vært der enda. 

     

                                             DCIM\100GOPRO

     

    Gleder meg veldig til å dra på nye eventyr med Hanne. Blir kjempespennende og morsomt å bli enda bedre kjent med den fantastiske jenta som Hanne er 
    Håper dere har blitt litt bedre kjent med meg og håper dere følger Hanne og meg på vår reise i Nepal.

  • 2

    I dag er det faktisk bare 14 dager igjen til jeg reiser på et nytt eventyr. Denne gangen skal jeg begi meg ut på noe helt annerledes enn det jeg tidligere har gjort. Det er snakk om å gå ut av komfortsonen og en helt annen kultur. Det blir utrolig spennende og interessant, men skal helt ærlig si jeg gruer meg litt.

    Planen for turen blir altså slik:

    Vi flyr fra Gardermoen til Istanbul på kvelden. I Istanbul har vi 2 timer ventetid før vi flyr videre til Kathmandu. Helt tilfeldig har vi klart å bestille samme fly som min onkel og tante som også skal til Nepal samme tid som oss. Så vi får hyggelig selskap på turen.  Det blir til sammen en reisetid på litt over 18 timer, men heldigvis er det på kveldstid så forhåpentligvis får vi litt søvn på flyet.

                        
     

     
    De første 2 dagene er vi i Kathmandu og får "landet" litt etter flyturen og utforske byen. Kanskje handle inn de siste tingene vi trenger til fjellturen.  Etter dette tar vi turen til en by som heter Pokhara hvor turen starter.

     Dag 1. Kjøre til Nayapul hvor gåingen starter. Det blir 1 og en halv time kjøring og 3-4 timers gåtur til Tikhedhunga.

     Dag 2. Her blir det 5-6 timer gåing til Ghorepani.

     Dag 3. Her skal vi gå 6-7 timer, vi skal gå innom Poon Hill (3200 moh) også vidre til Tadapani.

     Dag 4. Her skal vi gå i 5-6 timer i Jhinu Danda.

     Dag 5.  Vi skal gå til Sewai (4-5 timer) for deretter å kjøre 2 og en halv time tilbake til Pokhara.

     

                     
     

    Og deretter går turen tilbake til Kathmandu og noen avslappene dager. I Kathmandu skal vi bo hos kusinen min som bor og jobber der. Det blir veldig hyggelig å se henne igjen, og vi er veldig glad for at hun fikser og organiserer spennende ting for oss.

    Som dere ser blir det veldig mye gåing, og vi kommer nok til å bli fryktelig slitene. Verken jeg eller Nina er supergodt trent. Nina er nok i litt bedre form enn meg, men den siste måneden har jeg prøvd så godt jeg kan å komme i form før turen. Det har blitt en del styrketrening og kondisjon. 

    Dette blir utrolig spennende, og avreisedagen kommer nok fortere enn jeg tror. Jeg tar selvfølgelig med meg kamera og dere skal få se masse bilder. Jeg gleder meg masse til å se kultur og møte nye mennekser. Denne gangen tenkte jeg kanskje å prøve å filme en del også, hva synes dere om det? 

    Ha en fantastisk uke videre!

    (Bildene fra innlegget er fra google)

  • 0

    Rett før jul så jeg at Cecile Skog skulle ha en boksignering (i min yndligsreisebutikk Chill out). Jeg bestemte meg for at jeg var nødt til å dra for å møte henne nå som jeg endelig hadde mulighet. Cecilie har vært en stor inspirasjon og ikke minst motivasjon helt siden første gang jeg hørte om henne da hun gikk på Mount Everest i 2004. Da satt 10 år gamle Hanne klisteret til TV skjermen og fulgte Skog på sine eventyr.   

                    
    Så lille julaften tok jeg turen til Oslo for å endelig hilse på henne. Var bare et par stykker der så vi fikk tatt en prat og et bilde. Jeg fortalte jeg skulle til Nepal (på denne tiden visste jeg bare at jeg ville dra, men ikke hva jeg skulle eller når jeg skulle dra). Det var veldig koselig å bli ønsket en god tur av selveste Cecile Skog. Hun er en fantastisk dame som følger drømmene sine og lever livet.

     
                      
     

    Ikke nok med dette, så har jeg den siste uken fått møtt 2 andre veldig inspirerende mennesker. På mandag var jeg på foredrag med en som heter Mats Grimsæth, han er en 20 år gammel ( 21 idag faktisk) fotograf og seiler. Det var ved en tilfeldighet at jeg "fant" Mats på Instagram for 2 år siden og har siden det fulgt han og hans prosjekter og hvordan han har blitt en utrolig flink fotograf (og ambassadør) for Helly Hansen og Redbull i tillegg til å seile langs norskekysten med båten sin Courage hvor han har åpen båt hvor han inviterer mennesker han ikke kjenner med på reisen. Det var utrolig å høre på hvordan han har nådd så langt i en alder av bare 20 år. Han hadde en drøm han valgte å følge og det er beundringsverdig.Tror vi får se mer til han i fremtiden. Dere må følge Mats sin reise i jakten på drømmene sine på Instagram @matsgrimseth og på Facebook Couragenorge.

                     

    (Bilde er lånt av Mats)
     

    Det andre foredraget jeg har vært på er et jeg har ønsket å dra på lenge og det er med Samuel Massie. Den skoleleie gutten som ikke hadde noe mål og mening, men ble lurt til å starte på friluftsliv og seile folkehøgskole. Det viste seg å endre hele livet hans og han fikk en mulighet til å gjøre noe svært få mennesker noen gang kommer til å gjøre. Nemlig å seile gjennom Antarktis og dra til Sydpolen. Han dro med Jarle Andhøy og resten av Berserk på en unik reise. Selvom turen endte utrolig tragisk hvor båten og 3 av mannskapet forsvant. Jeg leser nå boken han har skrevet og den er noe alle burde lese. Hold fast heter den. Den handler om hans liv og hvordan han gikk fra å være en skoletaper til å bli en eventyrer. Det var fantatisk å møte en så blid og herlig fyr. Har fått enda mer respekt for han enn det jeg allerede hadde (om det var mulig). Han har vært igjennom mye, men det stopper ikke han fra å leve livet og følge drømmene sine. Jeg spurte han om hva hans neste "prosjekt" var og nå skal han seile jorden rund med bestefaren. Tenk det! 

                     
     

    Nå er det snart et år siden jeg satte kursen mot verdens sydligste land på jakt etter å oppleve og oppfylle drømmene mine. Jeg har alltid hatt lyst til å se verden, for det er så mye jeg ikke har sett og opplevd. Hadde ingen anelse om hva jeg bega meg ut på, men en ting var jeg helt sikker på og at var at jeg skulle klare det uansett hva. Det gjorde jeg, selvom jeg kom hjem med armen i fatle og har endt opp med 10 måneder med smerter og mange fysioterapeut timer var det abosultt verdt det. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker tilbake på denne reisen og lengter etter å reise mer og å møte nye spennende mennekser. 

     

    Det har vært så utrolig å få møte disse menneskene som har bestemt å følge drømmene sine og har valgt å leve av det. Om 22 dager følger jeg på ny en drøm, denne gangen om å dra til Nepal og de store fjellene som skjuler seg der. (Mer om dette kommer senere denne uken for nå er planen for turen satt.)

    Ha en fantastisk uke alle sammen ♥

     

  • 2



    Her kommer noen praktiske og kanskje noe ikke fult så praktiske pakketips fra en halv-erfaren backpacker. Føler selv at iløpet av de siste 2 årene har jeg begynt å få litt dreisen på pakking. Baggen/kofferten min er alltid på stell og jeg har full kontroll over hvor alt er til en hver tid (dette er selvfølelig bare i kofferten min vel og merke, ikke ellers). Jeg har plukket opp noen tips ute på reise og fra andre reisebloggere. Så her kommer det, håper dere får bruk for det. 

     

     Processed with VSCOcam with hb1 preset

    Det er 32 dager til jeg og Nina sitter på flyet til Nepal, totalt uvitende om hva vi begir oss ut på. Helt uvant enn hva jeg er vant til, jeg er veldig glad i å planlegge og organisere. Det er akuratt en sånn her reise jeg trenger nå, med noen heftige kultursjokk og uvante situasjoner.

    Først og fremst må jeg si at å rulle klærne er noe av det smarteste jeg har lært de siste årene. For det første får man mye bedre plass og for det andre er det mye mer oversiktlig. 

    Pakk i noe som er praktisk å ha med seg og for guds skyld, husk at du faktisk skal få med deg dette helt alene. Så pakk så lett som mulig for det er grusomt å drasse med seg en for tung koffert/sekk.

    ♥ Pass, reisedokumenter, visum, vaksinasjonskort og alle viktige papirer
    Ha også med en oversikt/et ark med viktige nummere til for eksempel nr til ambassader i landene du skal til og kontaktpersonene dine. Jeg hadde dette i en egen plastmappe hvor jeg hadde med i håndbaggasjen. 

    Kopi av reisedokumenter, pass og andre viktige papirer.
    (Sørg for å ha backup av dokumenter på mail).

    En liten sekk.
    Gjerne en som kan brettes sammen som man bare kan putte i lomma. De er utrolig praktiske. 

    Vaskepulver
    Helst for håndvask så det er lett å fjerne en liten flekk i foreksempel en vask. Det er ikke alltid det er like lett å få vasket klær så ofte. 


    ♥ Pc eller Ipad
    Selv foretekker jeg Ipad med tastatur siden dette tar mye mindre plass og er like handy som en pc.

    Medisiner og andre nødvendige førstehjelpsutstyr
    Man må selvfølgelig ta med medisiner man bruker til hverdags, og sørg for å ha med nok til hver dag du er borte og litt ekstra, just in case. Jeg vil også anbefale å ha livsnødvendige medisiner i håndbaggasjen. Man vet aldri når det blir forsinkelser eller andre uheldigheter. Det er også lurt å ha med myggspray, mageregulerende piller og allergipiller. Av førstehjelpsutstyr hadde jeg en enkel fatle (komisk nok), støttebandasje, plaster, pinsett, sår rens og smertestillende. 

    ♥ Kamera + minnekort + lader
    Ta gjerne med flere minnekort, det går unna med bilder på en lang tur.

    ♥ Hengelås
    Enten det er til å låse sekken/kofferten eller et skap. 

    ♥Sovepose/lakenpose
    Dette kommer jo helt ann på hva du skal. Hvis du skal på en liten ferietur med kjæresten er dette selvfølgelig ikke nødvendig. 

     ♥ USB/minnepenn

    ♥ Pute
    Jeg valgte en "cuddlebug" fra enklere liv/reisebutikker. Helt fantastisk og fikk bruk for den så og si hver dag. Både på buss, fly, flyplassventing og om nettene når putene på hostellene ikke var stort å skryte av. 

    ♥ Gode sko/joggesko
    Trust me, du kommer alltid til å få bruk for det uansett om du skal på backpacker tur, kjærestetur eller storbyferie. 

    ♥ Toalettsaker
    Alt nødvendig som for eksempel: tannbørste, solkrem + aftersun, hårbørste, tamponger, briller/linser, antibak, håndkrem/body lotion, myggspray og rens til ansiktet. Mange av disse tingene kan være lurt å ha i små "beholdere" uansett hvor du skal om du skal på langtur eller en ferietur. 

    Håndkle
    Gjerne et lite sammenleggbart microfiberhåndkle. Det tar liten plass, men tørker godt og fort (iallfall til en viss grad).

    Skjerf
    Seriøst, dette er noe jeg absolutt ikke angrer på at jeg tok med. Det er så greit å ha på kalde lange flyturer og på kjølige kvelder eller som et teppe på natta. 

    Klær
    Dette er jo en selvfølge, og varierer fra hvor du skal og hvor lenge du skal være bortreist. 

    Dette var iallfall noen tips fra lille meg. Bør kanskje begynne å tenke på hva jeg skal ha med meg til Nepal og fjelltur. Mer informasjon om planene i Nepal kommer senere. Kan love dere at det blir noe helt anderledes enn noe jeg noen gang har opplevd. 

     

  • 2

    Nå håper jeg dere er klare for litt gode nyheter her. Spesielt for dere som liker å følge bloggen når jeg er på reise. Neste reise er faktisk allerede i boks og jeg er så heldig å få med meg Nina på turen. For dere som fulgte meg i fjor, så husker dere Nina fra Thailand.
    Vi fungerte veldig bra sammen på reise. Derfor bestemte jeg meg for å "lufte" ideen for henne i jula og det skulle ikke mye til før jeg fikk et ja.

    DCIM\100GOPRO 

    Bilettene er faktisk allerede fikset og betalt. Vi reiser tirsdag 15 mars til Kathmandu i Nepal og blir til lørdag 26 mars.

    Nina og jeg trenger DIN hjelp. Vi vet nemlig ikke hva vi skal gjøre eller hvor vi vil dra når vi er i Kathmandu. Er det noen av dere som har vært i Nepal eller ønsker å dra dit som har noen forslag til hva man bør gjøre. Setter pris på alle tilbakemeldinger. 

    Og en liten oppdatering på hvordan det går med skulderen min. Jeg sluttet delvis med fatle 6 uker etter operasjonen og ble nødt til å ha fatle på om natten hele 8 uker etter opersjonen. Skulderen var selvfølgelig veldig stiv etter dette, men det går bare fremover nå. Beveglighet og styrke er på vei tilbake ved hjelp av fysioterapi to ganger i uken. Målet nå er selvfølgelig at den skal bli så bra som mulig frem til Napal turen, det blir mest sannsynlig litt gåing med sekk som jeg må forberede meg til.

    Slenger med et lite bilde jeg fant på pinterest med funfacts om Nepal. 



    Jeg skal også begynne å være litt mer aktiv på bloggen fremover mot reisen med blant annet mine pakketips som jeg aldri fikk vist dere før min forrige reise. Svarer gjerne også på noen spørsmål om det er noe dere lurer på. 

  • 2

    Mulig overskriften høres en smule dramatisk ut, men det føltes litt sånn også. Jeg skulle (bokstaveligtalt) reise ut av drømmeboblen jeg var i og tilbake til det normalet livet. Tilbake til jobb og forhåpentligvis starte på et studie.

    Jeg ville hjem, jeg ville det! Var klar for å komme tilbake til mor og far og rutiner.. Det tok meg cirka 1 time hjemme før jeg ville ut igjen. Ut i verden og se mer! Men en ting skal sies, jeg har lært så mye. Ikke bare om verden og menneskene som lever den, men like mye om meg selv og hvem jeg er og vil være.

    Som dere har sett ble det en ukes tur til Kroatia, men etter det har tiden flydd og livet går sin gang. Men ikke tro jeg ikke drømmer, for det gjør jeg.. Hver dag. Om verden der ute som bare venter på meg, venter på å bli opplevd og tatt bilder av..

    Nå studerer jeg barnevern i Lillehammer. Trives veldig godt i Lillehammer. Er litt mer usikker på studiet og har vel egentlig funnet ut for lengst at dette ikke er det jeg kommer til å ende opp å jobbe med.

    Etter en hendelse på sykehuset hvor jeg holdt på å miste min beste veninne fikk "rævva i gir" og kom igang med en skjult drøm jeg har tenkt på lenge. Jeg har meldt meg inn i Røde kors hjelpekorps og besto hele kurset og alle prøvene som skulle til. Og dette er noe som interesserer meg mye (kanskje litt for mye?). Jeg synes kurset har vært utrolig lærerikt og spennene og gleder meg til å komme igang med det frivillige arbeidet.

    Itillegg har jeg, som kanskje noen har fått med seg. Fått operert den skadde skulderen min fra ulykken i Australia. Armen er forsatt i fatle og forsatt ikke på sitt beste. Men det er jeg sikker på at den blir. Det er satt inn 4 "kroker" inne i skulderen som gjør at leddleppa skal gro fast igjen, og jeg slipper at skulderen min glipper ut av ledd.

    Planlegger også min neste reise(r) så det er bare å følge meg vidre når jeg har fått bestemt meg og skrapet sammen litt penger.

    Tror det neste året skal bli bra, nye drømmer og en fungerende skulder!

    Ha en fantastisk jul og et herlig nytt år alle sammen! Og takk for at du er den du er!

  • 2

    Noen bilder fra Kroatia i sommer med mor, far og storebror!

    Og et litt anderledes redigert bilde av min mor!

  • 0

    Nå er det 33 dager siden jeg kom hjem. Tiden har gått overaskende fort. Det kan ha noe med at jeg gjør noe hele tiden, jeg jobber 5 dager i uken og koser med venner og familien i helgene. Det går overaskende bra med meg. Jeg drømmer hele tiden om hvor jeg skal dra neste gang og sparer så mye penger som mulig for å komme dra på eventyr igjen.

    Jeg merker veldig mye selv hvor mye denne turen har forandret meg. Det beste som har skjedd er at jeg er en mye gladere og blidere person enn tidligere. Jeg hadde et tøft år i fjor hvor mye av tiden gikk på at jeg følte meg syk og ensom. Det gjør jeg ikke lengre, jeg nyter heller alenetiden min enn å sitte å tenke på alt jeg kunne ha gjort hvis ikke jeg hadde følt meg så ensom og alene.

    Men over til noe annet!

    Natt til lørdag drar jeg på et bittelite mini eventyr til Kroatia. Min mor og far er der nede allerede på seilbåten. Jeg drar hele 3 timer før broren min, og han lander 10 min etter meg. Sånn er det når jeg må mellom lande i København et par timer.

    I Kroatia skal vi altså seile rundt og nyte livet. Forhåpentligvis skal jeg bade en del, men jeg kan uheldigvis ikke svømme siden skulderen min ikke bra enda. Den er fortsatt vond og det er begrensede bevegelser jeg skal gjøre. Venter på svar fra MR bilder (men kommer tilbake til det senere). Jeg har heldigvis med meg den fantastiske rosa baderingen min fra Thailand. Det ordner seg alltid for snille jenter.

    Jeg gleder meg iallfall til å komme meg litt vekk og på en mini eventyr. ÅÅ dere som jeg savner å reise, leve i en boble, møte masse ny mennesker hele tiden og å prate engelsk.

    Til dere som har savnet bloggen min like mye som det jeg har. Er dere hjertelig velkommen til å følge med den neste uken på hva jeg driver med.

    Jeg slenger med noen bilder fra i fjor da vi også var ute å seilet. I fjor var vi også i Split og Dubrovnik i et par dager også. I år blir vi bare på havet og dropper ?byferien?.

    Håper dere vil følge meg og ha en fantastisk sommer alle fantastiske mennesker!

  • 2

    Eventyret er over for denne gangen, men dette er ikke slutten. Det kommer en fortsettelse, jeg vet ikke når eller hvor. Men den kommer!

    Da jeg landet på Gardemoen sto foreldrene mine og min gode venninne Sarah der med flagg og store smil. Det var veldig godt å se dem igjen. Det var så deilig å være hjemme til senga mi og alt annet. Denne gleden varte i sånn 2 timer før jeg kom på at jeg var tilbake til realiteten og bankkontoen er helt tom. I tillegg er skulderen fortsatt vond og jeg har fortsatt problemer med magen som gjør at jeg er kvalm hele tiden og har magesmerter. Jeg kan ikke spise eller drikke noe av det jeg har gledet meg så utrolig mye til å komme hjem til. Men når ting er dritt så kan det bare bli bedre eller hva?

    Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive jeg. Jeg følger meg helt tom. Ikke misforstå meg, jeg er jo glad for å være hjemme. Men jeg har liksom ikke trivdes i Bærum det siste året fordi jeg er veldig klar for å komme meg vekk og ha en ny start.

    De siste 2 månedene har vært litt av en opplevelse. Jeg har gjort så utrolig mye forskjellig, møtt masse nye mennesker og tråkket over så mange grenser. Jeg føler jeg har blitt tøffere. Bare det å sette seg på et fly alene til andre siden av jorda før første gang er en stor ting for meg. Men jeg gjorde det. I tillegg har jeg hoppet i fallskjerm, gått i en grotte, svømt med hai osv. Nå kan jeg gjøre alt. Jeg trenger ikke være redd for alt lengre. Jeg har til og med blitt kvitt flyskrekken min som jeg har hatt siden jeg var liten.

    Eventyret er over for denne gangen, men dette er ikke slutten. Det kommer en fortsettelse, jeg vet ikke når eller hvor. Men den kommer!

    Fra nå av er det en ny og frisk start for frøken Klingenberg. Jeg er tøffere nå. Skal slutte å være pingle og slutte å bry meg om alle andre og hva de mener.

    Jeg kjøpte et armbånd i Thailand med et fantastisk budskap som jeg gjerne vil dele med dere. For dette er det som skjedde med livet mitt for en stund siden. Folk må slutte å dømme uten at de har noe grunn. Og man fortjener er ny sjanse for folk forandrer seg og alle kan gjøre feil.

    "Everyone makes mistake in life, but that doesn't mean that they have to pay for them the rest of their life. Sometimes good peope make bad choices. It doesn't mean they're bad.. It means they're HUMAN!"

    Dette blir det siste innlegget for denne gang. Det er egentlig ganske trist for jeg har trivdes veldig godt med å skrive blogg. Og det er overaskende mange som har fulgt med på bloggen, selv om det ikke har sett sånn ut med tanke på kommentarer osv.

    Takk for all støtten, takk for dere som har vært så snille og fulgt med og spurt hvordan jeg har det. En spesiell takk til familien som har støttet meg igjennom hele turen og trodde på meg. Det er så viktig å ha noen som kan gi det et lite dytt i baken og komme med noen støttende ord når ting ikke går helt som det skal.

    Takk!

  • 1

    Hvorfor det ikke har blitt noe blogging de siste dagene er fordi jeg har følt meg så dårlig. Jeg har hatt mageknipe og har vært fryktelig i hele 4 dager nå.

    Jeg har bare følt meg dårligere og dårligere for hver dag. Så idag bestemte vi oss for å dra på sykehuset for å se om jeg kunne få noe for dette. Med tanke på at jeg drar hjem i morgen er det viktig at formen er litt bedre for at jeg i det hele tatt skal klare en 14 timers reise.

    Vi kom inn på et kjempestort sykehus som var dekket av marmor og lysekroner. Dette sykehuset var finere enn et hotell i Norge. Vi måtte ikke vente lenge før vi fikk hjelp av en doktor som var overaskende god i engelsk til å være fra Thailand.

    Jeg fikk så mange piller at jeg og Nina sto å lo kjempehøyt. Det er hele 14 piller og et pulver jeg må drikke hver dag i 3-5 dager! Håper virkelig dette hjelper!

    I kveld drar Nina fra meg.. Det blir trist å ha en natt uten henne og ikke minst fly alene. Masse god tur Nina også sees vi i Norge! Takk for at du ville være med meg på reisen og håper du har kost deg like mye som meg! Hooodiiihooo!

    Og til dere andre! Vi sees om ikke alt for lenge! Jeg er så glad, men samtidlig lei meg for at jeg skal hjem. Skriver et siste innlegg i morgen.

  • 2

    Mitt livs store eventyr går snart mot en slutt. Jeg skal love dere at dette blir ikke mitt siste. På lørdag den 6 juni klokken 18.00 setter jeg føttene mine på norsk jord for første gang på 2 mnd. Akuratt nå virker det helt uvirkelig, men uheldigvis må det skje. Hverdagen venter med jobb og tøffe valg i vente. Og forhåpentligvis noen venner som har savnet meg!

    Akuratt nå sitter jeg å nyter de siste solstrålende på stranden. Nina er forsatt på Koh Pangang, men forhåpentligvis kommer hun hit innen 2-3 timers tid for nå savner jeg henne. Haha.

    Jeg ble dårlig da vi dro til Koh Pangang, hadde sikkelig mageknipe å følte meg sikkelig uggen. Så da bestemte vi oss for at Nina ble igjen med gutta og jeg tok fergen tilbake til Koh Samui.

    Jeg sitter her å tenker på de siste 2 mnd og hvor heldig jeg har vært. Hvor mye jeg har opplevd og alle menneskene jeg har møtt på veien!

    I morgen blir det en laaaang reisedag. Er litt usikker på hvor lang akuratt nå. For jeg fant ut at jeg har klart å kaste flybilettene våre.. Det er det første jeg har "rotet" bort. Men en gang må vel være den første.

    En annen ting er at vi har fått vasket litt klær, eller vi har ikke. For i Thailand gjør de sånt for deg. Vi fikk tilbake klærene strøket og brettet! Åherregud! Jeg har brettekant på klærne mine! Ahhh!

    Her er noen bilder fra Nina og full moon party! Crazyy!

    Disse gutta altså.. Vi kommer til å savne dem! Håper vi får sett dem igjen! Sjangsen er liten, Men det finnes alltid håp :)

  • 0

    Idag har vi egentlig bare ligget på stranda og kjørt vannscooter! Det var supergøy å kjøre vannscooter selvom det tok litt tid før vi fikk dreisen på svingingen. Itillegg er vi begge veldig røde på beina våre nå etter endel timer i sola. Opsi, noen lærer aldri.

    Jeg har også fikset vippene mine idag og fylte på flere vipper. Han som gjorde det brukte så sykt mye lim og det ser ikke så bra ut for å være helt ærlig.. Menmen sånt skjer.

    I morgen drar vi tilbake til Koh Pangang for å dra på full moon party. Håper bare jeg føler meg litt bedre i morgen. For i dag har feriemagen slått til igjen... Det er så vanskelig å huske å drikke så mye vann som man bør når det er 34 grader og veldig klamt.. Jaja, vi prøver igjen i morgen!

    Ha en fin dag alle sammen! Nå kommer jeg hjem om bare 5 dager!

  • 2

    (Innlegget er skrevet i går)

    På fergen på vei til Koh Pangang møtte vi noen veldig hyggelige og morsomme gutter. Fredag morgen ble vi plukket opp fra hotellet med mopeder. Vi hadde en helt fantastisk dag hvor vi kjørte rundt på hele øya. Vi så mange fine utsikter, strender, elefanter og en helt annen kultur enn det vi er vant til.

    Vi var også 3 timer i et svømmebasseng og hadde det gøy. Eneste er at jeg ikke kan svømme så jeg ble ganske sliten etterhvert.

    På kvelden hadde vi drikkeleker, gikk en lang tur på stranden, tok ett lite bad og pratet i 3 timer i strekk. Da vi kom hjem var klokken allerede blitt 3 på natta. Det var en utrolig vellykket dag!

    Idag hadde vi en rolig frokost før vi ble plukket opp igjen på mopedene. Vi dro til et "wipeout" sted. Alle gutta storkoste seg og det var veldig gøy å se på for oss jentene.

    Det var en vellykket dag, men da vi var på vei hjem kjørte jeg og en annen litt før alle andre. Det tok så lang tid og de andre kom ikke. Plutselig kommer en kjørende og sier: "Jay crashed". Dette var det vi var beskymret for hele tiden for vi hadde bare på hjelmer, men ikke mye klær. Vi har hatt på short, t-skjorte og flipflops...

    Han som krasjet hadde noen veldig stygge skrubbsår på skuldern og på kneet. Itillegg kommer han til å ha et veldig blått øye i morgen stakkqars. Vår mopedkarriere er nå over og vi legger nøkklene på hylla. Vi har også innsett at dette var et veldig "yolo" øyblikk. Vi har ikke vært helt ansvarlige, men i det minste har vi vært klar over hvor dumt dette har vært. I det minste har vi fått noen utrolig bra minner og gode venner. Vi hadde aldri sett øya på denne måten hvis det ikke hadde vært for disse kanadiske guttene.

    I morgen drar vi til Koh Samui, men vi drar tilbake her for å være med på full moon party den 2 juni. Det er det største du kan gjøre imens du er i Thailand, så vi må slå til når vi bare er 20 min unna med båt.

    Unnskyld Mamma Klingenberg og Mamma Thoresen...

  • 0

    En superrask oppdatering fra senga. Nå har vi endelig kommet til Koh Pangang. Vi måtte først ta en taxi til en "busstasjon" som var midt ute i en skog med masse maur og mygg og det var supervamt og klamt. Der måtte vi vente i nesten 2 timer før det endelig dukket opp en mini van. Denne kjørte oss i 3 timer til Suratani hvor vi måtte vente enda litt til. Deretter var det 2 timer på en ferge. Og vi avsluttet det hele med en taxi til hotellet vårt.

    Vi bor i en bungaloo, noe som er ganske så interessant. På do et det åpne hull i taket så vi har litt av hvert av dyre liv her inne. Itillegg er det ganske så varmt her for øyblikket.

    Men hotell området er ganske spessielt. Vi er midt i en skog, men samtidig rett ved en strand. De har en ganske så fin restaurant og 2 barer. (Kan ta noen bilder i morgen å vise dere). Det er også mange spennende lyder utenfor her, både merkelige fugler, aper og andre ting vi er litt usikre på er og har ikke planer om å finne ut det før sola står opp igjen.

    Ps. Vi har klart å skaffe oss noen venner idag som vi skal leke med i morgen!

    God natt! Og fortell oss hvem som vinner paradise idag da! Haha

  • 1

    Etter en fantastisk gratis frokost med egg og bacon ble vi plukket opp i en van. Vi skulle på "øyehopping". Båten var ganske liten og stappfull. Jeg og Nina var de eneste hvite på båten så for å ikke skille oss for mye bestemte vi oss for å gjøre som de gjorde. Så vi fant frem solhattene og selfiestanga. Etter cirka 20 minutter i båten åpnet himmelen seg og det tok ikke lang tid før vi var gjennomvåte.

    Vi ble satt av på en øy og fikk beskjed om å være der i 40 minutter. Det høljet ned fra himmelen og det var overaskende nok varmere i vannet enn på land. Så der sto vi da, med redningsvest, solhatt, solbriller og full påkledd i vannet sammen med 50 hysteriske kinesere. Hele situasjonen var veldig komisk. Det så ut som en båt hadde gått ned og at vi tok selfie av det. Fantastisk! Det var faktisk endel som spurte om å ta bilder med oss også, haha!

    Vi dro videre til en annen strand der det sto cirka 100 kinesere å så på vannet. Da bestemte vi oss for å rett og slett finne frem den knasj lysende rosa baderingen og ta en svømmetur. Haha! Det blir ikke bedre stemmning enn det man gjøre til selv.

    Vi så også et par grotter på veien før vi stoppet for å spise litt lunsj. Jeg og Nina var så gjennomvåte og det startet å bli kaldt. Vi måtte kjøpe et tørt sjal og en t-skjorte. Det var jo perfekt for det blir ikke mere turist enn det, vi passet bare bedre og bedre inn i mengden.

    På vei tilbake stoppet vi 2 steder for å snorkle litt. Alle de andre hadde på svømmevest da de snorklet, så vi bestemte oss for å gjøre det samme. Jeg måtte ha på redningsvest uansett siden jeg ikke kan bruke høyre armen min.

    Uheldigvis ble Nina brent av en brennmanet noe som svei sikkelig og armen ble ganske hoven stakkars. Men dette skal vi ut å gjøre bedre nå med en god middag og en drink.

    Vi skal nyte siste kvelden i Krabi på den samme restauranten som vi har spist på hver kveld nå. Eneste problemet er at vi aldri har fått med oss hva stedet heter, selvom vi har spist der 5 ganger nå, eheh.. I går fikk vi spørsmålet "Same table yes?". Har på følelsen at vi egentlig burde finne et annet sted å spise i kveld. Jaja.

    Husk! Ting blir ikke morsommere enn det du gjør det til selv, så gjør dagen DIN bra!

  • 1

    Igår tok vi long rail boat til Railay Beach. Dagen gikk ut på å sole seg, bade, spise og drikke. Vi koste oss masse, men da vi bestemte oss for å dra åpnet himmelen seg. Vi ble gjennomvåte. Det regnet sååå mye at vi kunne ikke ta opp kamera å ta bilde av hvor klissvåte vi faktisk var, uheldigvis. Det er foressten veldig varmt og klamt her. Føler jeg er konstant svett, men vi blir vant til det etterhvert.

    Men her er iallfall noen bilder fra gårsdagen :) Sola var litt sterkere enn forventet så idag er vi begge ganske så røde og fine.

    Idag blir det en rolig dag ved bassenget idag uten alt for mye sol. Eheh..

    Ha en fantastisk dag alle herlige mennesker der hjemme!

  • 2

    Dette blir en supersjapp og liten oppdatering.

    Jeg møtte Nina på flyplassen klokken 07.30 idag tidlig. Det var en rolig start på dager. Etter en kort flytur og en lang kjøretur var vi endelig fremme på hotellet i Krabi.

    Siden det startet å regne tok vi en tur innom et spa sted for å få pedicure. Først etter vi satt oss ned innså vi at alle som jobbet der var transeksuelle. Så det var en intereressant opplevelse. Da regnet hadde ingen planer om å stoppe bestemte vi oss for å få litt massasje også. Jeg er så sinnsykt stiv i hele kroppen, til og med i muskler jeg ikke viste jeg hadde.

    Jeg spiste skandinavisk fiksesuppe med laks idag (!!!) det var helt fantastisk. Å som jeg har savnet laks! Satt med tårer i øynene fordi jeg var på glad. Blir en tidlig kveld på oss i kveld siden Nina stakkars er ganske så jetlagd og veldig trøtt.

    Siden jeg har pratet engelsk hver gang i over 6 uker nå så var det utrolig rart å snakke norsk igjen. Jeg er rett og slett litt språk forvirret. Klarer verker å snakke norsk eller engelsk idag, går helt i surr oppi hodet mitt.

    Været idag har vært overskyet, men forsatt veldig varm (32 grader) og utrolig klamt. Men det er noe vi kan bli vant til. (Måtte bruke en annen fatle idag siden den blå ble så utrolig klam å ha på.. )

    En annen ting er at alt er så uuutrolig billig her! Aaah, helt fantastisk. Vi betalte 40 kr for en time med massasje. Blir nok ikke siste gang på denne turen nei.

    Vi blogges!

  • 1

    Endelig har jeg kommet frem til Thailand. Etter 9 timer venting i Brisbane, 9 timer på et Malaysia Airlines med veldig mye turbulens, 3 timer venting i Malaysia og 2 timer på et annet humpete Malaysia airlines fly.

    Eller, det et iallfall sånn det føltes.

    Da jeg kom til hotellet sier damen i resepsjonen: "I'm sorry, but we had to upgrade you to an delux suite." Det var virkelig ikke noe å beklage for. Jeg smiler fra øre til øre og jeg har tatt ett langt bad og en god dusj.

    Dette er første gang på en og en halv måned jeg har vært så avslappet som jeg er nå. Etterpå skal jeg bestille meg litt mat til rommet og kanskje ta en massasje, herlig!

    Alle bukker til meg og åpner døren. Jeg trenger ikke løfte en finger. De er så høflige her.

    Her har dere noen bilder av den 2 etasjes suiten min med 2 bad, 2 tver, en kingsize dobbelseng, kjøkken osv. Ust

    Nå har vi ankommet Krabi. Jeg g Nina skal ut å spise og utforske litt nå! :)

  • 3

    Her er noen bilder fra dag 2 i Brisbane! Det er ikke alt for mye å gjøre her, men vi spiste en god frokost og tok en tur på et art museum og var der i noen timer.

    Etter det spiste vi enda litt mer mat, det er stort sett hva det er å gjøre her. Spise og drikke, men jeg prøver å unngå å drikkke pga av at jeg går på antibiotika.

    Itillegg falt solbrillene mine fra hverandre idag så måtte kjøpe noe. Verden faller sammen rundt meg, har sikkelig uflaks fortiden.. Men formen begynner å bli en smule bedre iallfall.

    I morgen drar jeg endelig til Thailand, klokka 23.35 på kvelden! Ha en awesome dag alle sammen! Husk at dagen blir hva du gjør den til.

  • 2

    I går tok jeg en tur rundt i byen i går og her er et par bilder!

  • 2

    Idag har jeg og en som heter Natalie (som jeg møtte på vei hit) gått en tur rundt i byen. Vi startet dagen med en veldig sunn frokost.. Eheh..

    Vi fikk sett alle skyskraperne og stranda. Jeg kjøpte også 2 par nye sko som er veldig smart siden sekken min ikke er full nok fra før av. Haha.

    Jeg begynte å ta ting ut av sekken min som jeg ikke trenger lengre og det blir også lettere pakke sekken uten så mye ting. Det er helt kaos. Etter litt shopping og gåing måtte jeg ta en 2 timers nap fordi kroppen var helt utslitt. Føler meg litt bedre heldigvis, men forsatt ikke helt bra enda uheldigvis. Men det ordner seg!

    På kvelden fikk vi en gratis drink på hostellet før vi dro ut en stor gjeng til et utested. Der gikk alle bartenderne i bare bh og g-streng. Alle hadde selvfølgelig gigantiske silikonpupper. Og hele stedet så bare ut som et ganske shady sted. Så vi gikk til en irish pub som var mye koseligere.

    Ble ikke så mye alkohol og en tidlig kveld på frøken Klingenberg. Bruker all min energi på å bli bedre så jeg kan følge meg bedre og ikke minste gjøre mer.

    I dag drar jeg til Brisbane og der blir jeg til 22 mai for da drar jeg til Thailand!

  • 8

    Nå skal jeg være helt ærlig med dere. Ting går ikke så veldig bra for meg akuratt nå. Jeg har en vond skulder i fatle som jeg må ha i fattle i litt over en uke til. Itillegg har jeg følt meg så dårlig i det siste, helt jævelig egentlig. Så jeg tok en tur til legen og fikk antibiotika for blandt annet bihulebetennelse. Og oppi alt dette har jeg selvfølgelig klart å pådra meg en øyekattar som vil si jeg har et knasj rødt øye med masse gugg som kommer ut. Så blir briller og øyedråper på meg de neste dagene.

    Det eneste stedet jeg vil være når jeg føler meg kjempedårlig, er hjemme.. Hjemme hos mamma, pappa og sengen min. Men det er jeg ikke.. Jeg er på andre siden av jorda helt alene.. Eller selvfølgelig er jeg ikke alene for det er jo folk rundt meg hele tiden, men det føles veldig ensomt og ganske slitsomt.

    Jeg kommer meg ingensteds uten hjelp. Fordi jeg har en giganstisk sekk som jeg ikke har sjangs i verden til å bære. Og en kropp som ikke har energi i det hele tatt.

    Iløpet av denne uken som har vært har det kommet noen tårer, for ja.. Jeg kunne virkelig ønske ting var bedre akuratt nå. Det blir noen ganger litt mye å takle for en 20 år gammel jente, alene på andre siden av jorda for første gang i hele sitt liv.

    Men dette kan ikke stoppe meg, jeg drar ikke hjem før tiden. Jeg har fem dager til i Australia før jeg skal møte Nina i Thailand og det skal bli bra. Når hun kommer har jeg hjelp hele tiden og armen skal begynne å bli mye bedre da. Itillegg har forhåpentligvis antibitotikakuren kicket inn for lengst så kroppen skal være bedre.

    Akuratt nå har jeg kommet til Surfers Paradise! Det ser veldig flott ut her så jeg gleder meg til å gå på oppdagelsesferd i morgen. Jeg dro fra Byron Bay tidligere enn forventet fordi jeg bodde på et alt for bråkete hostell som ikke passet meg i det hele tatt. For det jeg trenger akuratt nå er et sted som her jeg er nå. Det er still, nesten ingen mennesker her, vi har badebasseng og rene omgivelser.

    Håper alle har en helt utrolig fantastisk 17. Mai og at dere spise masse is og kake for meg! Takk for at dere leser bloggen min alle sammen og legg gjerne igjen en kommentar! :)

  • 0

    Nå forlater jeg (endelig) surfecampen. Det er et veldig fint og kult sted, men når du ikke kan surfe så er det egentlig INGENTING å gjøre. Så de siste 4 dagene har jeg gjort svært lite. Håper jeg får bedre søvn og ikke minst romkamerater på det neste hostellet.

    Halsen min er forsatt veldig sår og har en veldig hes stemme. Håper dette går over snart! Armen er litt mindre øm, men forsatt litt vond.

    Nå må jeg finne noen som kan bære sekken min for meg og håpe på noen bedre dager i Byron Bay.

    Vet ikke når jeg har internett neste gang, men lover dere myyye bedre innlegg fremover!

  • 0

    Jepp, det var starten på min surfecariere, men ikke slutten. Vi hadde vår første surfetime i går og gjett hvem som klarte å skade seg etter EN time? Ja, det var selvfølgelig klumsa klingenberg! Jeg slo skulderen delvis ut av ledd så etter 4 timer på sykehuset i går fikk jeg en fattle som jeg må bruke i 2 ukers tid. Og ikke noe mer surfing på meg på en stund. Hvor tyisk er ikke det?

    Hvordan dette hendte er jeg faktisk litt usikker på. Men det var ikke i det jeg prøvde å surfe. Jeg sto rett og slett ved siden av brettet og holdt det da det kom en gigabølge og tok meg rett og slett. Brettet bare spratt opp og bølgen slo ut armen min. Jeg merker umiddelbart at noe ikke var som det stemte. Da jeg gikk mot stranda kjente jeg et klikk i skulderen og smerte..

    Så nå har jeg 4 dager på surfecamp uten å kunne surfe. Dette er faktisk en super mulighet for meg å kanskje kunne få litt farge på kroppen, for det trenger jeg virkelig. Itillegg har jeg en sikkelig forskjølelse og nesten ingen stemme så trenger nok bare å slappe av. Å skade seg er en god måte å bli kjent med folk på. Når du må spørre en du har kjent 1 dag og hun kan hjelpe deg med å ta av sportsbhen din. Det er vennskap, haha!

    Neida, men alle sammen! Jeg har det bra! Har bare litt vondt, men halsen min er faktisk nesten mer smertefull enn skulderen. Nå skal jeg ta turen ut i regnet for å finne meg litt te på kjøkkenet.

    Ha en awesome dag!

  • 4
    Etter en 4 timers gåtur med en stor gruppe rundt om i Sydney by skulle jeg møte Stian. Han er en gammel kollega av broren min som jeg aldri har møtt før. Vi startet først på en bar hvor vi (Stian, en kompis av Stian, hun fra rommet mitt og jeg) spilte biljard. Jeg har aldri gjort dette før, men det var veldig gøy. Jeg var faktisk ikke så aller verst heller! Kanskje bare nybegynner flaks.
    Deretter dro vi videre til en tysk bar, hvor de som jobbet der var kledd ut som de skulle på oktoberfest. Det var en gjeng med gutter og to jenter der som skulle feire en annen nordmann sin bursdag. 
    Dette var en veldig artig restaurant. Vi måtte spille sanger med bjeller, danse kyllingdansen og Jade måtte være med i ølholding konkurranse. Det var morsom underholdning og veldig god stemning. Det var rett og slett en veldig vellykket kveld. 

    Morgningen etter, altså i går bestemte vi oss for å dra til Manly Beach. Denne byen og stranden skulle være bedre enn Bondi Beach. Det var en veldig rolig og koselig liten by. Det var bare en 30 minutters fergetur for å komme seg dit. Fikk til og med solt oss i bikini(!!!) Ble ikke den store forskjellen på den hvite kroppen min, men soling ble det.
    På kvelden så vi på fyrverkeriet på Darlig Habour. HVER lørdag bruker staten 7000 dollar på raketter. 
    I dag er jeg helt ødelagt i kroppen har sagt stopp. Jeg har sterke muskelsmerter i hele kroppen og det gjør vondt bare å ha på klær. I tillegg er nesa tett og halsen er sår og hoven. Alle kjertlene i kroppen min er også hovne. 
    Dette kunne ikke kommet på et verre tidspunkt fordi jeg drar på surfecamp I MORGEN. Og for å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg komme til å klare å surfe om jeg ikke blir mye bedre

    Eneste jeg har gjort i dag er å kjøpt smertestillende, et par andre medisiner og et billig håndkle. Det billigste de hadde var med Ole Brumm på så nå blir jeg sikkert den kuleste jenta på surfe camp! haha
    Håper dere der hjemme har det bra. Jeg vet ikke om jeg har internett på surfe camp. Så hvis dere ikke hører noe fra meg på 5 dager så er det derfor! I morgen er det en ny dag med nye muligheter! 



          






     




  • 3

    I går tok jeg og en av de jeg bor på rom med turen til Blue Moutians som skal være et av de vakreste stedene du kan besøke når du er i Sydney. For å være helt ærlig så er jeg ikke akuratt suuuper imponert, men det var jo fint. Jeg har vært i New Zealand og sett aaaalt for mange fjell, så dette var ikke det vakreste jeg har sett. Det var helt ok.

    På veien til Blue Mountians tok vi turen innom en dyrepark, men dette var ikke en vanlig dyrepark bare få å vise turister dyrene. Disse dyrene er der fordi de har blitt skadet så de blir tatt vare på der. Det var maaange kengeruer og masse fugler. Vi fikk kost med både kengeru og koalaer. I Blue Moutians var det overaskende kaldt så jeg måtte faktisk kjøpe en ny varm hettegenser! Brrr!

    Idag har vi gått en 4 timers tur rundt i Sydney med en stor gruppe og en guid fra hotellet helt gratis. Var greit for vi fikk sett alt som er verdt å se. I morgen tenker jeg å ta turen til Mandley Beach, den skal visst være enda penere enn Bonday Beach (kommer kanskje til å dra dit på søndag, får se)

    Her har dere endel bilder fra gårsdagen, enjoy! Bildene fra i dag kommer iløpet av dagen, pluss noen bilder fra en natt på byen!

  • 0

    Første dag i Sydney idag. Det var en litt småhektisk start på dagen siden jeg ikke kunne finne romnøkkelen min og du må betale depositum for nøkkelen din. Til slutt måtte jeg bare løpe ut til taxien som skulle kjøre meg til flyplassen. Fant nøkkelen til slutt og fikk gitt den til taxisjoføren som ga meg pengene.

    Begge flyturene gikk veldig fint, sov hele veien fra Adeleide til Sydney. Vet ikke helt hvorfor, men man blir overaskende sliten av å reise. De 2 og en halv timene som er tidsforkskjellen til New Zealand har vært overaskende harde. Jeg har merket de overaskende godt og vil helst gå å legge meg i åtte tiden, haha.

    Jeg og en jente på rommet mitt tok en liten oppdagelsesferd rundt i Sydney. Tok noen bilder av broen og operanen. Tok også en tur innom Botanic hage og vandet et godt stykke. Gikk rundt 5 kilometer idag. I morgen drar jeg og den samme jenta til Blue mountain hvor det tydeligvis er enda mer gåing, men vi skal også se koalaer og kengeruer.

    Ha en fantastisk dag alle sammen! Idag har jeg faktisk vært ute på reise i 28 dager, shiiit tiden går alt for fort!

    (Innlegget ble skrevet i går så jeg er nå på vei til Blue mountain)

  • 8

    I can't believe I just did this! All of the pictures and the movie is mine. Sorry for the unstable film, but it was really wavy and the cage was moving a lot. I didn't know it was possible to get seasick under water, but you can trust me! It was really rough sea back to Port Lincoln with 5 meters high waves. 
    (more pictures and videos will come later, bad internet)








     

               












  • 2

    Dagen i dag har vært fryktelig lang og smålig kaotisk. Det var nesten at navnet på bloggen var et faktum. Jeg sto opp 03.10 og tok en shuttlebuss til flyplassen. Satt på flyplassen å spise frokost imens jeg facetimet med mine foreldre.

    Flyet til Auckland gikk veldig fint. Var bare 1 time og 20 min. Men da vi landet var det bare 1 time igjen til det neste flyet mitt gikk. Det var ikke noe skilt så jeg sleit med å finne ut hvor jeg skulle. Tilslutt fant jeg ut at man måtte ta buss til den internasjonale flyplassen. Da jeg kom til bussholdeplassen gikk akuratt bussen så jeg måtte vente 15 minutter. Derfra var det løøping igjennom passkontroll og sikkerhetskontroll og gjennom hele flyplassen for å komme til gaten min, 10 min før flyet gikk.

    Det var turbulens i hele 5 og en halv time, flyet måtte til og med ta en omvei for å komme til Adelaide, så det ble ingen soving på meg som planlang, heldigvis hadde de skjermer og vi fikk masse mat! Ahh, elsker air New Zealand.

    Sååå, da jeg landet i Adelaide spurte passkontroll damen hvordan jeg kom meg til Port Linclon, og lurte på om det var med fly? Jeg skjønte absolutt ingenting, for jeg hadde ikke fått beskjed av kilroy eller noen andre at jeg måtte fly til et annet sted! Fryktelig sliten og superforvirret gikk jeg for å hente baggasjen min, og da begynte jeg å gråte. Jeg orket ikke mer styr. Det var noen søte damer og en mann som hjalp meg! Og etter å ha fått kjøpt en flybilett til 1700 til et fly som gikk om 35 minutter løp jeg igjennom sikkerhetskontrollen og resten av flyplassen.

    Ikke nok med at ting ikke hadde gått etter planen og jeg hadde hatt en veldig hompete tur, neeeiida! Forann meg sto det et bittelite propellfly.. Proprellfly ja tenkte jeg med min fantastiske flyskrekk. Ikke veldig hyggelig flytur, men jeg kom fram til en bitteliten flyplass på størelse med en Meny butikk.

    Deretter måtte jeg finne en måte å komme meg til hostellet, den eneste måten var visst taxi. Såå nå, etter 10 timer med kaos, løping, turbulens, svetting og litt (endel) tårer så er jeg endelig på hostellet hvor alt er dekket av haiting!!

    Og gjett hva?! De ringte fra haiselskapet og sa at cagediving på tirsdag er avlyst pga. dårlig vær. Men ikke i morgen, så litt flaks må man vel ha når man alltid har uflaks! Alt jeg vil nå er å dusje, sove og for å være helt ærlig så er jeg så sliten at jeg egentlig bare vil gråte..

     

  • 3

    Idag har jeg nytt min siste dag i New Zealand. Nå er jeg i Christchurch. Idag har jeg vært sikkelig turist, jeg har vært på 2 museumer og tatt MASSE bilder. Disse er fra Street museum og historisk museum som er om New Zealands historie.

    Denne byen er ganske trist på grunn av jordskjelvet som var her for 4 år siden, hvor 180 personer døde. Hele byen er egentlig bare en stor byggeplass.

    Men de har gjort det beste ut av situasjonen. De har lagd en hadlegate ut av konteinere som de har satt oppå hverandre og ved siden av hveradre. Er egentlig ganske kult!

    Jeg brukte hele 4 timer på finne alt jeg trengte. Endte opp med ledning til Goproen, en veldig smart dag-sekk, en pakkebagg (se bilde) neglfil og noen veldig dyre magepiller. Håper virkelig de pillene fungerer for jeg har hatt konstante magesmerter de siste 2 ukene og de kostet såpass at de BØR funke.

    Nå er alt pakket i "matposer" og den nye jeg kjøpte idag. Litt lette å organisere det sånn.

    Slegner med et bilde av et småharry armbånd jeg også kjøpte i dag og et smykke jeg har helt glemt å vise dere. Kjøpte det for 2 uker siden, upsi!

    Jeg drar til flyplassen klokken 4 i natt (18.00 norsk tid). 05.40 går flyet mitt til Auckaland, skal bare vente i Auckland i 1 time også er det 5 timer og 40 min til Adelaide. Dere må krysse alt dere har for meg, for det ser ikke veldig lyst ut med haisvømming. Det er meldt veldig mye vind både i dag, i morgen og mandag. Og veldig mye vind betyr veldig høye bølger. Har forsatt motet oppe, for dette er min størte drøm. Litt dårlig vær skal ikke knuse drømmene mine!

  • 1

    Idag hadde jeg min siste dag med Stray bussen, noe jeg faktisk synes er ganske trist. Har trivdes veldig godt med alle på bussen og har fått opplevd så mye. Det har også vært veldig kjekt å ha et opplegg hver dag så man ikke trenger å planlegge eller kjede seg fordi man ikke vet hva man skal gjøre. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om Stray senere og dere får også mulighet til å få en rabatt igjennom meg.

    Anyway! Jeg har vært ganske sliten idag, men forsatt veldig glad. Vi måtte opp å stå 6 i en iskaldt bygning. Vi var alle veldig raske med å komme oss inn i bussen å få på litt varme. Var en helt grei kjøredag med et par stopp blandt annet for å bytte buss.

    Alle aktivitetene i Kirkoura ble avlyst siden det var så høye sjø, men det passet meg egentlig perfekt. For da fikk jeg slappet av, spist en rolig lunsj og blogget.

    Jeg er så glad i dag fordi jeg har ledd så mye, blandt annet av meg selv. Jeg hadde kjøpt en boks suppe som rett og slett var forferdelig. Deretter fikk jeg litt spagetti av en jente på rommet mitt, men vannet ville altså ikke koke. Så jeg prøvde å spise den rå.. De som satt ved siden av meg synes det var så fælt å se på så jeg fikk brødskiver og nutella fra dem. Haha for å håpløs kokk jeg var idag. Men vi har ledd mye og spilt endel kort.

    Jeg var faktisk litt "beskymret" for at det skulle bli vanskelig å vise personligheten min når jeg må snakke engelsk, men det har faktisk gått overaskende bra. Jeg har veldig mye personlighet og for meg er det viktig å få vist det. For noen høres det sikkert litt rart ut, men det er en viktig del av hvem jeg er.

    I morgen er jeg på egenhånd igjen. Tror det kommer til å gå veldig bra, men det blir nok litt anderledes enn hva jeg har drevet med de siste 3 ukene.

    Vi har bare sittet å slappet av på stranda før bussen kom. Det er så deilig med sol og ikke minusgrader og snø som alle fortalte oss at det skulle bli.

    Og en liten oppdatering fra akuratt nå. Jeg sitter på en rutebuss på vei til Christchurch. Det er maaange ledige seter på bussen, men selvøfelig valgte den tannløse 80 år gamle dama å sette deg ved siden av meg. Så blir ikke soving på meg som jeg planla.. 3 timer på bussen venter på meg. Utrolig nok kjenner jeg at jeg blir bilsyk nå. Noe som er helt merkelig siden jeg har kjørt buss hver dag de siste 3 ukene uten å merke så mye.

    Dagen oppdrag er å kjøpe ny lader til GoProen min for jeg kan ikke finne ledningen noe sted!

    En liten mobilbilde oppdatering til dere, imens dere sove! Men når dere våkner så må dere ha en helt fantastisk dag og nyt fridagen deres alle sammen! <3

  • 2

    (Deler av dette innlegget ble skrevet i går, men hadde ikke internett)

    Vi dro fra Mt Cook klokka 8 i dag tidlig. Vi har egentlig bare kjørt rundt og gjort ingenting idag. Det var noen som skulle dra å rafte, men det ble avlyst siden det var for mye vann i elva og for mye strømninger.

    Vi tok en liten pause i en liten park hvor vi spiste maten vår, som er liten piknik. Det var veldig koselig egentlig, deilig å kunne slappe av litt siden det skjer noe HELE tiden.

    Det var også et veldig stort tre der bare 15 minutter unna så vi tok like gjerne turen dit for å ta noen bilder og ikke minst noen turistbilder.

    Akuratt nå bor vi på et sted midt ute i ingenmannsland igjen. Det er faktisk en rafting lounge som vi bor i. Vi er 9 (!) stykker på et rom. Det er køyesenger med 3 senger i høyden. Hjelpes! Jeg kan fortelle dere at det var en interessant opplevelse. Vi hadde 2 høylytte snorkere på rommet og minusgrader ute og på rommet, brrr!

    På bussen nå er det 30 personer, så altså ganske mange. Etter Queenstown ble så og si alle menneskene på bussen byttet ut, vi er syv stykker som har reist sammen en stund. Men det er også et par stykker fra bussen som var en dag forann oss så de har jeg pratet litt med før de kom på denne bussen. Det er faktisk to andre norske jenter på bussen nå! Har nesten ikke møtt noen nordmenn, har møtt fire stykker på tre uker i New Zealand.

    Vi dro idag tidlig klokka 7 mot Christchurch hvor vi må vente i 1 times tid imens Moters (bussjoføren vår) skal bytte buss. Siden det er lettes for å hende å sette av folk på flyplassen, så kommer vi nok til å måtte vente der. Forhåpentligvis har de free wifi så vi har noe å gjøre, og jeg kan oppdatere bloggen!! Når Moters har byttet buss drar bare et par av oss vidre til Kiakora!

    Vi stoppet innom for å se på litt seler idag, de var såå søte!

  • 0

    1. There are mountains everywhere you look

    2. You see sheep and cows daily

    3. Everyone says "sweet as"

    4. You've gotta jump off something, somewhere

    5. oneway bridges with potential trains crossing on the same bridge

    Today we left Queenstown to go to Mt Cook. We walked an eazy walk with an amazing view. All the pictures are from today. The picture with the mountain covered with snow is mount Cook.

    If anyone have any questions, just ask!

  • 6

    Før jeg dro fikk jeg et veldig lurt tips av en veninne av meg kalt Helle.(sjekk ut videobloggene hennes her!). Hun sa at jeg burde si ja til alt jeg kan si ja til. Så da de andre spurte om jeg ville dra på isbar, måtte jeg si ja. Det var faktisk utrolig kult, men ganske så kaldt. Vi fikk en drink i et glass laget av is som var veldig god. Tok maaasse bilder og hadde det gøy. Siden det var såpass kaldt var vi der bare i 30 minutter. Etterpå gikk vi til baren som var rett ved siden av og det var en cowboy resteurat, haha!

    Idag har jeg og Lilly vært på nye eventyr. Vi kjørte buss i 1 time på New Zealands farligste vei. Det er RETT ned på siden av veien og det er såvidt plass til en bil på veien. For meg med min høydeskrekk var det en veldig interessant opplevelse og rimelig ubehagelig. Men vi kom frem og fikk kjørt jetboat suuperfort og spant rundt. Det var veldig gøy, men en negativ ting. Det var IKKE verdt 790 norske kroner.. Alt er så utrolig dyrt her. De lever av tursitene og alt koster helt utrolig mye mer enn det det er verdt.. Jeg har brukt så mye mer penger enn det jeg hadde håpet på. Skal bli deilig å komme til Thailand etterhvert og siste stopp siden da er jeg sikkert helt tom for penger. For Australia er også en pengemaskin og suger penger ut av turister.

    Heldigvis har jeg allerde betalt 5 netter i Sydney og 5 netter på surfcamp hvor er er inkludert.

    Håper alle dere får en helt fantastisk dag og at alle har det bra!

  • 2

    Vi ankom Queenstown i 14.00 tiden. Vi stoppet for å se på bungy jumping stedet som var først ute med strikkhopp i verden. Fikk se et par hoppe også faktisk!

    Når vi kom til Queenstown tok vioss en liten tur ut for å finne ut hvor de forskjellige tingene var og ikke minst finne free wifi. Det er så dårlig nett her på New Zealand og du må neste alltid betale for å få internett. Så det er veldig god stemning på bussen hver gang noen finner free wifi.

    Anyways! I går var en veldig morsom dag faktisk. Jeg og 2 andre tok gondolen opp til toppen av Queenstown og det var en helt fantastisk utsikt! Men det var ikke engang det beste, for vi gjorde noe supergøy. Vi kjørte noe som heter luge, det er som en liten gocar lignene ting uten motor. Så du kan bare bremse ved å dra i styret, men det er hvor bratt bakken er som avgjør hvor fort det går.

    Det var så sinnsykt kult og jeg smilte fra øre til øre for jeg hadde det så gøy. Jeg trodde det kom til å bli skummelt å kjøre fort, men jeg elsket det! Kjørte forbi alle sammen og ville egentlig bare kjøre enda fortere! Haha!

    Da vi var ferdige med det dro vi en hel gjeng til Fergburger som er et veldig kjent burgersted i New Zealand. Det er alltid kjempelang kø og du må regne med å vente en god stund før man får burgeren. Den var giigantisk og veldig god. Men jeg kunne bare spise halvparten siden den var så svær, kunne ikke fått ned en bit til. Folk ble faktisk dårlige på kvelden siden det ble for mye for magene deres.

     

    Vi dro ut litt senere på kvelden. Det var et sted der de solgte shot/drinker i en te kanne. Så du fikk altså en te kanne med alkohol og shotteglass. Det var veldig merkelig. Men det var koselig å dra ut med alle sammen siste kvelden samlet som en gjeng.

    Planen vidre for meg nå er å være i Queenstown i 2 dager til før jeg drar videre til Mt Cook, deretter til Christchurch hvor jeg drar direkte til Kikora for å være der en dag før jeg drar tilbake til Christchurch og blir der i 2 dager før jeg tar flyet til Australia! Tiden går så fort!!

  • 0

    Wanaka var en veldig fin og søt by. Den er populær både om vinteren og om sommeren. Den har en av de mest populære skisenterene i New Zealand, fantastisk natur og en kjempestor innskjø. Anbefaler virkelig å dra hit. Det er sikkelig deilig og rolig stemmning her.

    Idag tidlig dro vi til puzzelworld, det var faktisk superkult. Veldig mye mindfucking ting og masse "spill" hvor man må tenke endel for å få til.Vi ble også stuck i en laburint, vi brukte 45 min på å komme oss ut!Men så flink blogger som jeg er så klarte jeg selvfølgelig å glemme å putte batteriet til kameraet i kameraet så det ble bare mobilbilder på dere idag!Nå er vi i Queenstown og blir der i 3 dager!

     

  • 9

    Shit! I dag gjorde jeg noe jeg ALDRI trodde jeg kom til å gjøre. Jeg hoppet i fallskjerm!

    Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Jeg gråt og skalv i hele kroppen på vei opp i det bittelitte mini flyet. Jeg var redd og slett livredd. Når man skal hoppe ut av flyet er det meningen at man skal henge der for å bli klar for å hoppe. Min instruktør hoppet med en gang for han var sikker på at jeg kom til å ombestmme meg hvis ikke han gjorde det med en gang.

    Jeg var redd og slett livredd hele veien. Jeg er kjemperedd for å fly og ikke særlig glad i høyder. Her var det jeg som fløy høyt oppe i været. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, men kommer aldri til å gjøre det igjen.

    Men en ting skal jeg si dere, jeg er så sinnesykt stolt av meg selv. For dette var en STOR ting for meg. Jeg overvant min største frykt av alle. Det kom endel gledestårer da jeg landet, var rørt av meg selv. Fra nå av kan jeg gjøre ALT. haha!

    Nyt bildene få bildene dere få se av en livredd liten jente og se lettelsen i øynene mine da jeg landet.

  • 0

    Kia Ora!

    Som dere så i det forje innlegget mitt så var det helt fansastisk vær ute! Det var faktisk så varm at jeg kunne ligge ute å sole meg i bikini etter vi var ferdig med kajakturen vår. Vi har vært i denne natioal parken i to netter nå. På disse hostellene er alltid dusjene og doene et stykke unna så er alltid litt "tiltak" om du må tisse på natta.

    Men det måtte altså jeg, men så dukket det opp et annet problem. Jeg kunne ikke få opp døra på rommet, den hadde låst seg helt og satt BOM fast. Så jeg måttte rett og slett klatre ut av et vindu for å komme meg ut på do. Jeg hadde heldigvis med nøkkel så jeg fikk låst opp døra da jeg skulle inn igjen. Men det var mange som lo da jeg fortalte om min lille ekspedisjon dager etter.

    Det er faktisk bare jeg, en som heter Lilly og en som heter Aneil som er de eneste på bussen som har vært med hele veien fra Auckland. Folk hopper av og på hele tiden. Men vi har blitt kjent med mange hyggelige mennesker!

    I skrivende stund sitter jeg på en benk i Franz Josef national park.

    Dessverre tålte ikke håndleddet mitt kajakking, så nå må jeg holde hånden i ro så mye som mulig og har også på en støttebandasje for å holde håndlettet på plass. Jeg kan ikke løfte noe eller bruke den uten at det gjør helt sykt vondt, men det går nok forhåpentligvis fort over.

    På grunn av alle fjellene som er her i New Zealand er veiene veldig svingete. Vi kjører en gigiantisk buss så det er veldig fasinerende å se hvordan den klarer såvidt å snike seg rundt hvert eneste hjøre. De har heller ikke autovern noe som er veldig rart for det er ofte høøøye stup ved siden av veien så hvis bussen hadde kjørt ut, så er det sto sjangse for at vi alle hadde blitt most. Men utsikten på bussturene er helt fantastisk da.

    i går kjørte vi forbi kysten og det er så utrolig kult med alle klippene som er midt ute i havet og alle de store bølgene som splæsjer over dem.

    Har bare 11 dager igjen på New Zealand før jeg vender snuten mot Australia og Adeleie for å cage dive med hvithai. Fyysøren så kult det skal bli!!

    Følg med videre på bloggen folkens, kan hende det skjer noe veldig kult de neste dagene. Men må se ann været og hvor tøff jeg egentlig er.

    PS. HVIS DU NOEN GANG SKAL TIL FRANZ JOSEF, ALDRI ALDRI ALDRI BO PÅ RAINFOREST RETREAT DET ER SÅ UTROLIG SKITTENT OG EKKELT HER! ÆSJ!

  • 4

    Pictures says more than words

  • 5

    In National Park we had a really good time. We played cards, drank wine, and had a really good dinner. But I had to go to bed early because I was so tired. Because we had to wake up at 5 in the morning. We left National Park with a really full bus, there was people and bags everywhere. After 4 hours travelling on the bus, we finally made it to Wellington. Wellington is the capital of New Zealand.  


    I liked Wellington better than Auckland, I don´t know why but it´s just better. After we dropped our bags off at the hostel, I went to my first rugby game. That was pretty cool. The team we were cheering for lost the game (which was a shame), but it was pretty fun anyways. We went out afterwards to have some drinks and we saw our bus driver dancing on the table. It was a really good night. 
     
    We had to get up early this morning to catch the ferry, and it was really hard to get up. Because I was very hungover. I forgot to take pictures on the ferry because I was sleeping the whole time. We got a new big bus and now have 17 people on the bus. We stopped at a winery for a wine tasting but I don't remember where it was. Tonight we are staying at Marahau at a place called The Barn. Tomorrow, we are going to go kayaking.  
    I am going to have a contest on the blog where I am going to send a post card to three winners. To win you have to comment on the blog and include your name. I will pick the three winners randomly. The winners will be picked in 2 days, on Wednesday.




  • 0

    Hei!
    Jeg kom akuratt til National Park og til The Park som er stedet vi skal bo i natt. De andre som jeg er på buss med er på en 7 timers topptur. Men jeg vil ikke presse kroppe min for mye, så jeg chiller heller og leser bok idag. Det er deilig å være litt alene også siden man er oppå hverandre hele tiden.


    De siste 2 nettene har vi bodd i noen hytter midt ute i en skog. På et sted kalt Wakahora eller Fuckahora som de kaller det så fint.  Det er så langt unna svilisasjon som det går ann å få det. De har ikke telefondekning eller noe annen kontakt med omverdenen. Vi kom dit ganske sent siden de som skulle hoppe i fallskjerm var litt forskinka. Nei, jeg hoppet ikke. Jeg må tenke litt på det før jeg bestemmer meg om jeg vil gjøre det eller ikke. Anyways, samme kvelden vi kom der satt vi å koste oss ved bålet og drakk litt øl og koste oss. Vi spise også curry goat. Altsaå gjeit. De jakter på gjeiter der. Noe som for meg virker heeelt merkelig. Men de som gikk på jakt i går fikk iallfall tatt 2.
    De gjør dette fordi de prøver å bygge opp skogen igjen sånn at utrydningstruede arter ikke dør ut. Og gjeiter spiser da alt dette, det er derfor de blir drept og fjernet.

    I går var det helt fantastisk vær og faktisk varmt. Vi tok en 3 lang ridetur og det var en heeeelt fantastisk utsikt. OMG! Det var virkelig verdt turen, selvom jeg er helt ødlagt i ryggen og rumpa idag. På kvelden spilte alle vi på bussen kort og det var veldig gøy og koselig. Dette er så gøy. Jeg får jo møtt så mange nye morsomme og spennende mennesker! 



     

    Nå ser jeg og en som heter Tom på Lord of the rings i tvstuene her imens vi venter på at rommene våres skal bli klare. Det er kjempe gøy å se de stedene jeg har vært og hørt filmtriskene de har brukt! 

    Håper dere får en helt fantastisk dag når dere har fått sovet godt i sengene deres! 

    Nussnuss fra en veldig kald jente i -1 grader!

  • 2

    HOBBITON AND LAKE ANIWHENUA

    Jepp, dere leste riktig! I går var jeg i hobbiton. Det var såå kult. Det var 1 times busstur til det stedet hvor vi skulle møte guiden vår. Vi ble guidet rundt alle disse små søte dørene og til slutt kom vi opp til Bilbos og Frodos hus. Det var like fint i virkeligheten som på film. Men det som er litt gøy er at ingen av disse husene er noe hus. Det er bare dører med sånn 5 meters åpning bak til en vegg. For alle scenene er spilt inn i et studio. Etter omvisingen fikk vi gratis alkohol på baren the green dragon. Som også er med i filmene. Der hadde de "hobbit musikk" og sikkelig god stemmning. 
    Vi var superheldige med været siden det var sol så var det heller ikke så kaldt. Det ble også et par bra bilder som jeg vil vise dere. 

    Da vi kom tilbake til byen vi ble plukket opp fra ble vi plukket opp av våres buss. Og vi kjørte i 2 og en halv time ut til ingenmannsland. Vi kjørte igjennom en sikkelig gansterby. Vi fikk vite senere på kvelden at det er 2 gjenger i denne lille byen og veldig mange narkomane og alkoholikere. Vi skulle egenlig levere ut mat til barna på skolen dagen etterpå, men siden det er skoleferie her nå så gikk maten til de eldre. 

    Maten vi fikk er tilbredt i et hull i bakken som er fylt med glødene steiner. Så putter vi mange våte tepper oppå så det blir røyk. Så maten blir røkt. Den var suuupergod. Og dette er en tradisjonell måte å lage mat på om du er maori. 

    Det har vært så kult å høre all den historien og sett kulturen de har. For den er helt forskjellig fra oss. Vi har blitt frelest flere ganger så denne turen kan ikke gå annet enn bra. Jeg har det veldig bra og vi gjør masse morsomt hele tiden. 

    Akuratt nå sitter jeg på en cafe imens de andre hopper i fallskjerm. Jeg og bussjoføren har vært å sett på en liten foss også. Etterpå må jeg ut å kjøpe meg noen varme klær for det er freezing her nå!! Ja, jeg tenker på engelsk og drømmer til og med på engelsk. Det er faktisk veldig rart å skrive dette her på norsk. Man blir helt rar i hodet av å snakke engelsk hele tiden. 
    Vi hadde faktisk 7 av 9 på bussen vår som har engelsk som deres hovedmål, så jeg føler meg litt dum. Men nå har vi byttet ut litt folk og det har kommet inn nye så nå er det både tyskere, en fransk jente, noen svensker og endel andre folk fra andre nasjoner. Det er så gøy å høre om hva de driver med og hvordan deres kulturer er. 

    Nå skal vi til et sted som er helt uten mobildekning og internett i 2 dager så det blir beklageligvis en stund til dere hører fra meg igjen.. og jeg beklager dette!


     

     




     

  • 0

    Dro tidlig om morgenen til Waitomo. Der fikk jeg utdelt våtdrakt og støvler.  Jeg måtte klatre ned en stige i et pittelitehull i bakken. Heldigvis har jeg en veldig liten rumpe så jeg kom meg lett ned. Det var en heeelt annen opplevelse enn jeg hadde foventet. Planen var at vi skulle tuberiding gjennom grotten, men vi svømte, krabbet og klatret også! Det var heeelt fantastisk kult. I taket var det masse lyslarver eller glowworms som de heter så fint. Disse gjorde at det så ut som jeg hadde en hel stjernehimmel over meg. Vi satt i store baderinger, det var helt mørkt og vi ble dratt nedover på rekke og rad imens vi så opp på disse "stjernene". Det var AMAZING! 

    Det regnet denne dagen, så det var mer vann enn vanlig i grotten. Ofte hadde jeg vann helt opp til brystet. Både støvler og våtdrakt ble fylt med vann så det ble ganske tung å gå bortover, men supergøy var det. Vannet var kun 4 grader og vi var ute i 2 timer, så det var godt med en varm dusj etterpå. 

    På kvelden dro vi videre til en Wharenui som er et møtehus til Maoiriene. Vi fikk snakket med en Maori om deres kultur og hvor spirutuell han er. Han kunne snakke med døde menneker bland annet.  Vi fikk også sett et show av familien hans med Maori dans og kamprop. Vi overnattet der, men har dessverre ikke bilder av respekt for familien. 

    Men det er sååå kaldt her nå, og jeg har pakket bare shorts og skjørt så etterpå er det ut på "varmeklær- shopping".  sov på madrasser på gulvet i soveposer, det var faktisk overraskende deilig!









     

     

  • 0

    Sorry for dårlig oppdatering, men har ikke hatt internett før nå. Internettet her er ikke som hjemme.  Her får du som oftes 30 minutter med internett som da er 50 MB. I de siste dagene har jeg ikke hatt noe i det hele tatt. Det er litt kjipt for jeg har så mye å fortelle dere og bilder å vise. Men nå kommer tre innlegg.

    Natt til mandag sov vi på et hostell eller en loghs midt i palmeskogen. Det var sykt deilig stemmning der. Alle var avslappet og det var en gruppe med surfetyper. Doene var oppe i et skur inni skogen og jeg sov på rom med 3 andre. Var veldig greit egentlig.

    Vi tok en tur ned til stranden. Det begynte å hølje ned og blåse skikkelig og vi fikk sett noen surfere og den fine naturen. 



  • 0

    Reglan tid: 12.10

     

    Nå har jeg endelig kommer meg til den bussen som jeg skal ta gjennom hele New Zealand. Vi er faktisk bare 9 stk på bussen, det pleier å være 45 så det er ganske uvanlig å være så få som vi er! Men vi skal nok klare å ha det gøy fordet vi!

     

    Ble ingen konsert på meg i går siden jeg ble sikkelig dårlig en time før konserten. Sikkelig magesmerter og fryyyktelig kvalm.. Menmen, jeg er bedre nå og det er det viktigste!

     

     

    Nå må jeg løøpe tilbake til bussen!




  • 2

    Auckland tid: 15.45

    Norsk tid: 05.45

    Heihei!

    Idag har jeg endelig kommet meg ut av hotellrommet. Jeg måtte gå til der jeg skal på konsert i kveld for å hente biletten min. Utenfor arenaen satt det faktisk cirka 20 stk allerede hele 11 timer før konserten starter.

    På veien tilbake til hotellet gikk jeg innom en matbutikk. Den var ikke akuratt liten, de hadde en hylle med 40 forskjellige merker av en vare. Det var nesten helt håpløst å finne noe som helst siden det var så mye å velge mellom. Fikk iallfall kjøpt en vannflaske og litt mat. Jeg fikk også kjøpt nytt linsevann siden det jeg hadde med meg ble fint fordelt utover tingene i sekken i på flyturen i går.

    Her i sentrum av Auckland er det masse høyblokker overalt. Jeg bor i 12 etagsje på hotellet og det er mange blokker som er mye høyere enn det. Men utenfor byen ser det helt anderledes ut. Der er det mange fine store hus og man ser også mye mer av den fine naturen. Fikk sett litt i går på vei fra flyplassen iallfall. Og gleder meg til å se masse mer!

    Kroppen min er forsatt veldig sliten og jeg sovet da jeg kom tilbake fra den lille turen min og har egentlig bare blitt på hotellrommet til nå. Både kroppen og hode verker så tenker det er best å ta det med ro sånn at jeg er i bedre form til det ordentlige eventyret starter i morgen.

    Tror også det blir morsommere å utforske ting med noen enn alene. Jeggleder meg til i morgen. For da kan jeg bli kjent med masse nye spennende mennesker forhåpentligvis. Da starter bussturen rundt i New Zealand med endel andre backpackere.

    Nå må jeg ut igjen for å spise litt før jeg går nedover mot arenaen hvor det blir Ed Sheeran konsert! Føler det er det eneste jeg gjør, spise og sove. Men det er det jo egentlig også. Haha!

    Håper dere har sovet godt der hjemme og at dere får en herlig dag!

    Ps. Har endelig fått tak i adapter til ipaden så jeg kan få lagt over bilder. Men med det lille internettet jeg har, får jeg ikke lagt inn bildene nå.. åå!!

  • 0

    Endelig fremme!

    Auckland tid:12.05

    Norsk tid: 02.05

    (Innlegget ble skrevet i går, nå er det en ny dag her og klokken er 07.50)

    Endelig er jeg fremme i Auckland etter litt for mange reisetimer. Akuratt nå ligger jeg i senga på hotellet og prøver å spise litt mat. Kroppen er helt tom for energi så jeg må nesten se hvor mye jeg orker å gå rundt her i byen etter jeg har dusja.

    Målet nå er jo at jeg må holde meg våken så lenge som mulig for at døgnet ikke skal bli snudd helt på hodet.

    Må bare fortelle dere om den siste flyturen min i dag. Det var med Air New Zealand. Helt fantastisk opplevelse. Flyet var veldig stort og romslig og personalet var helt fantastiske. Alle var superhyggelige og vi fikk god mat. Itillegg hadde de noen sikkelig fine drakter. Litt utenom det vanlige! Så hvis dere noen gang skal til New Zealand så anbefaler jeg dere virkelig å velge Air New Zealand. Var veldig stressa etter turen med Finnair, men det gikk faktisk veldig fint.

    Air New Zealand bruker hobiten som markedsføring, dere må sjekke ut på youtube safety instruction de har. Og itillegg sto dette flyet parkert på flyplassen, herlig!

    Idag er det jo allered 10 april så det vil si at allerede i morgen skal jeg på konsert. Skal prøve å holde meg så lenge som mulig våken i dag så jeg kan få sovet ut og få mest mulig ut av dagen.

    Jeg bor på Ibis Styles Auckland. Det er ikke air conditon her så jeg må ha vinduene åpne, noe som er litt dumt siden det bråker sikkelig utenfor.

    Det er faktisk overaskende varm her til og med når det båser sikkelig og regner. Merker sikkelig til luftfuktigheten. Det er noe helt annet enn den kjørlige luften jeg er vant til hjemme.

  • 1

    Aukland tid: 17.03

    Norsk tid: 07.03

    En bare en sjapp tur innom for å fortelle at jeg har kommet meg trygt frem. Kom

    frem hit for egentlig 7 timer siden, men har så jetlag så jeg sovner hele tiden uansett hvor jeg sitter.

    Det kommer et blogg innlegg senere! Nå skal jeg ut å få kjøpt meg noe mat før jeg sovner igjen. Idag er det ganske overskyet her faktisk og blåser litt. Men det lille jeg så på vei fra flyplassen overasker meg allerede, dette stedet har så utrolig kul natur! Gleder meg masse tll å vise dere!

    Ha en fantastisk dag!

  • 1

    Jeg landet på flyplassen i Hong Kong for 2 timer siden. Mye av tiden har jeg brukt på å finne en elektrobutikk så jeg kan skaffe en adapter. Uten den kan jeg ikke få lagt over bilder til dere, men det hadde de ikke her heller. 

    Klokken 00.40 i natt satte jeg meg på min første lange flyreise. Flyturen tok 9 timer og jeg kan fortelle at det egentlig ikke var noen hyggelig opplevelse. Det har ikke noe med flyet å gjøre, men med meg. Jeg hadde helt glemt å spise og kroppen var sliten etter alle følelsene og spenning jeg har hatt og har. Midt opp i lufta fikk jeg sikkelig skjelvinger. Orket ikke å spise - var for sliten.

    Heldigvis fikk jeg sovet litt ved hjelp av en liten sovepille. 

    Flyplassen i Hong Kong er gigantisk. Det er syyyke avstander her. Har gått minst 5 kilometer for check in, men da jeg skulle til gaten gikk det heldigvis tog. 

    Om 2 timer sitter jeg på flyet til New Zealand. Reisen tar 10 timer og 50 min. Håper virkelig denne turen blir bedre enn den siste. Uffameg.. Jeg skal være helt ærlig med dere. Jeg er utslitt.. helt tom for energi. Gråt hele veien fra jeg gikk av flyet til jeg kom til andre siden av flyplassen hvor checket inn. 

    Men om 13 timer er jeg i Auckland og er på vei til hotellet. Skal bli utrolig deilig med en seng og stillhet. 

     

    Nå skal jeg prøve å få i meg noe mat. 










  • 2

    Ja, dere leste riktig. Jeg har nå begitt meg ut på en 30 timer og 50 minutters reise hvor 22 timer og 30 minutter av reisen består av flykjøring. Nå har jeg akuratt landet i Helsinki. Det var kraftig turbulens på flyet hit så med den flyskrekken min var det en litt skummel tur. Lille meg satt å klamret meg fast i flysetet omringet av businessmen. De har nok flydd mer enn jeg noen gang kommer til å gjøre. Jeg har blant annet bare flydd alene 1 gang i mitt liv og det var i fjor til Tromsø.

    Denne dagen kom så fryktelig fort. Jeg kan faktisk ikke tro at denne dagen er her og at jeg allerde er på vei mot New Zealand. For å være helt ærlig så turte jeg aldri håpe på at jeg kunne få dra, men fysøren det klarte jeg.

    Skal fortelle dere at jeg føler meg ikke særlig høy i hatten her jeg sitter helt alene på en gigantisk flyplass.

    Planen videre er:

    - Vente i Helsinki i 3 timer

    - Ta flyet videre til Hong Kong som tar 9 timer og 50 min

    - Vente i Hong Kong i 4 timer

    - Ta flyet til Auckland som tar 10 timer og 50 min

    Dette blir noen spennende dager på reise, men merker jeg begynner å bli sliten allerede så håper jeg får sove godt på flyet!

    Ps. På grunn av litt tekniske problemer blir det bare mobilbilder inntill vidre!

    Ha en fantastisk dag videre alle sammen og takk for at dere føler med lille meg i den store verden!

  • 2


    Da drar jeg! Vi blogges!

  • 1
    Hei bloggen (allltid hatt lyst til å skrive det)!

    I dag har jeg vært i Oslo, det har Hanne vært også bare ikke samme sted. Mens jeg var i Forskningsparken og gjorde fornuftige buisness-ting var Hanne sammen med Helle for å svia av tusenlapper. Som den fotografen Hanne er, så må hun ha utstyret klart når hun skal på tur. Hun og Helle kjøpte et awesomet nytt "kompakt"-kamera, holy d**n s**t for ett kamera. Uansett, nå er det bare en dag igjen til Hanne reiser og siden hun er så sykt stressa er det min jobb, som en god bror, å skrive et blogg-innlegg mens Hanne steker pannekaker til meg - helt fair. Istedet for å ramse opp alt Hanne har gjort i dag eller skal gjøre i dag (kjøpt kamera, skal kjøpe GoPro, pakke og drikke vin) så skal jeg beskrive stemingen hjemme i dag:

    Hanne vandrer frem og tilbake på kjøkkenet i en dampende lukt av verdens beste Toro pannekaker. Med Carly Rea Jespen i bakgrunnen, en syk far vandrende som en zombie og en mor som er skrubbsulten, sitter jeg, bror, på kjøkkenet å skriver på tidenes minste iPad-tastatur. Solen er på vei ned, akkurat som blodsukret mitt, vinden står stille og alle venter i spenning på mat. Hanne snakker som en foss om ting og tang som ikke gir mening. Jeg mistenker at hun gruer seg litt til i morgen. Med tanke på at hun ikke har pakket enda, så ligger vi bra ann. I morgen kl 1700 går flyet mitt. Jeg er ikke stressa i det hele tatt, eksamen er ikke før om 6-ish uker så har plentig med tid til å lese. Flyet til Hanne går 10 minutter etter mitt, så jeg tror jeg vinner kappløpet om første mann frem. Nei nå har blodsukkeret blitt så lavt at selv ikke teksten henger på greip... HANNE JEG ER SULTEN!!! Bloggen, dette er over å ut for meg, Hanne klarer seg, hun blir mett i dag og kommer seg avgårde i morra. Skal sørge for å at hun kommer seg igjennom sikkerhetskontrollen og inn på "utenriks" jeg, null stress reiser i dress.

    xoxo gossip-Lars
  • 3

    I går tok jeg og broren min turen til påskefjellet. På vei til hytta fikk jeg en kvalmene følelse av at jeg hadde glemt noe veldig viktig. Og det hadde jeg. Jeg hadde klart å glemme skiskoene. Den eneste måten å komme seg opp på vår 110 år gamle hytte er å gå 1,2 km på ski. Og jeg hadde glemt det viktigste av alt, ski skoa. Hvordan skal jeg klare meg alene på andre siden av jorda når jeg er så utrolig glemsk og surrete. Det endte jo med at jeg rett og slett var nødt til å kjøpe nye skisko. Heldigvis kan det meste kjøpes!

    Jeg har så mange tanker i hodet mitt fortiden, det er overaskende mye å tenke på før jeg reiser. Mange ting er viktig å huske, ting må fikses, ting må skrives ut og mye må pakkes. Dette er ting jeg egentlig ikke kan gjøre noe med her på hytta 1000 meter over havet uten strøm og vann.

    Er det noen av dere som har noen spørsmål angående turen eller andre ting så er det bare å kommentere under her!

    6 dager igjen til avreise! God påske til dere alle! <3

  • 0

     Avreisedagen nærmer seg med stormskritt. I går skjedde det noe veldig bra. En av grunnene til hvorfor jeg ville til New Zealand var fordi en av mine favoritt artister skal spille der når jeg er der. Billettene ble fort utsolgt og jeg var sikker på at det toget var gått. Det var det heldigvis ikke, for da jeg tilfeldigvis sjekket i dag så var det et par biletter igjen. Gjett om jeg ble glad, jeg skal på Ed Sheeran konsert i New Zealand. Dette er en mulighet jeg mest sannsynlig aldri kommer til å få igjen så jeg er så utrolig glad nå.
    Noe annet morsomt jeg har fått gjort er at jeg har fått bestilt hoteller i Thailand. Det er blant annet et luksus hotell midt i Bangkok sentrum der jeg skal bo på suite. Jeg har faktisk ikke bodd så mye på hotell i mitt liv. Det var først i fjor at det ble en del netter på hotell med klassen min fra folkehøgskolen.




    Jeg har også fått prøvepakket sekken min. Det gikk overaskende bra og det er fortsatt litt plass i sekken til shopping. Det har vært viktig å ikke ha for tung sekk med tanke på at jeg skal drasse rundt på den i 2 mnd. Jeg har også kommer frem til at jeg venter med å kjøpe speilrefleks kamera og gopro kamera til jeg kommer til New Zealand. 

    Jeg skal bare ha med ipad på tur så jeg får ikke redigert bilder på den måten jeg kunne ønsket. Men det er det mest praktiske å ha med seg en ipad isteden for en mac når man skal reise så mye rundt. Forhåpentligvis finner jeg meg noen venner som har en pc som jeg kanskje kan låne innimellom. Hvis ikke så finnes det vel noen internett cafèer rundt omkring. Men en ting skal jeg love dere, og det er at jeg kommer til å holde dere oppdatert og bilder skal dere få uansett!

     

     Tiden går veldig fort nå, før jeg vet ord av det så sitter jeg på et fly på vei til andre siden av jorda.

    Ha en fantastisk påske!

     

  • 0

    Idag var jeg en tur innom Oslo lufthavn fordi jeg skulle holde en veninne med selskap før hun skulle på jobb. Denne lille halvtimen på Gardemoen ga med en liten reality check. Det gikk plutselig opp for meg at jeg snart skal dra. For å være helt ærlig så har jeg vel egentlig prøvd å la være å tenke på reisen for mye. Jeg aner ikke hva jeg begir meg ut på og har tenkt at jeg forsatt har god tid på meg, men det er faktisk bare 22 dager igjen. 

    Jeg merker jeg gleder meg, men jeg er veldig nervøs også. Idag er det på tide å skrive en pakkeliste. Innen de neste 23 dagene skal jeg ha pakket, avsluttet jobben, vært med vennene mine og ikke minst dra på påskeferie med familien. 22 dager går fort. Jeg begynte å telle ned til reisen da det var 76 dager igjen, det føler jeg er bare noen dager siden.

    Det er ikke til å legge skjul på at jeg er en litt paronoid person som tenker på hva som kan gå galt og prøver derfor å være forberedt på det meste. I tillegg har jeg vært syk i de siste tre månende med et virus som har rammet nervesystemet. Dette har ført til at jeg har hatt lammelser i ansiktet og har slitt med å prate ordentlig til tider. Jeg har også vært veldig sliten og orket lite. Jeg har blitt mye bedre enn det jeg har vært og det er jeg veldig glad for. Men jeg er forsatt ikke helt frisk og dette gjør meg ganske beskymret. For jeg vil ikke at det skal stoppe med fra å ha det gøy og kose meg på turen. Dette er bare noe jeg må ta som det kommer, jeg reiser uansett. 

    Jeg har søkt litt på nettet å funnet flere bilder så jeg kan drømme litt! Dette kommer til å bli bra!



















    Bildene er tatt fra Weheartit og Pinerest


     

  • 2

    En av de tingene jeg misliker mest med å reise er å pakke. Jeg er en sånn person som helst ville hatt med hele klesskapet mitt på turen, men det går ikke. I tillegg glemmer jeg alltid noe hver gang jeg er ute å reiser. I det siste har det vært sokker og tannbørste, heldigvis ting det er mulig å få tak i overalt i hele verden.

    På denne turen må jeg pakke for to måneder og alt må få plass i en sekk!! De som kjenner meg vet at jeg har en del uflaks og er ganske klønete. Jeg må derfor ha med både førstehjelpsutstyr, medisiner av alle slag og alt annet man trenger hvis man skulle skade seg eller bli syk.
    Nå sitter jeg rett og slett å lurer på hva jeg skal ha med meg? Hva pakker man for to måneder? Det lengste jeg har vært borte er tre uker og da var jeg på samme sted hele tiden.

    Jeg har egentlig ikke vært på ordentlig backpacker tur heller. Var på tur til København med klassen min fra folkehøgskolen i fjor, men det gikk ikke så veldig bra. Vi hadde ikke planlagt ordentlig så vi endte med å reise hjem to dager tidligere enn planlagt. I utgangspunktet skulle vi backpacke fra København til Gøteborg eller et annet sted også tilbake til Elverum folkehøgskule. Vi kom til Malmø som ligger 30 min med buss fra København og det var det.

    Denne gangen skal jeg være mer organisert å ha alt i orden før jeg drar. Derfor har jeg nå skrevet ut alle reisedokumenter: flybilletter, hotellbestillinger og forsikringer og satt de i en perm. Dette er kanskje litt vel organisert for noen, men når jeg reiser alene er det greit å ha alt klart og organisert. Jeg må selv ta ansvar for å rekke fly og holde styr på hva jeg skal gjøre når.

     

    I dag er det 36 dager igjen til jeg drar og tiden går fort. Må snart prøvepakke!! 

    Kom gjerne med pakkeforslag til er forvirret backpacker! 

  • 0

    Jeg heter Hanne Klingenberg og er 20 år gammel og kommer fra Bærum. Den 8. april starter reisen min til andre siden av jorda. Jeg har aldri reist alene før og aldri utenfor Europa. Så nå går jeg så langt utenfor komfortsonen min som overhode mulig. Jeg skal reise helt alene, det er ingen gruppe jeg skal følge med eller noen som skal følge meg på hele reisen. Jeg får selskap i Thailand, men utenom det er jeg helt alene. Jeg skal ærlig innrømme at det er veldig skummelt å tenke på, men det er noe jeg bare må kaste meg ut i. Det jeg tenker kommet til å bli deilig med å reise alene, er å slippe å ta hennsyn til andre. Jeg slipper å vente på treige mennesker og jeg kan gjøre akuratt det jeg har lyst til. 


    Som person er jeg veldig sosial og finner alltid noe å prate om. Jeg håper jeg kommer til å møte masse forskjellige og interessante mennesker. Eneste utfordringen min er vel engelsken min. Jeg er ikke spessielt glad i å snakke engelsk, men jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem når jeg ikke har noe valg. 

    Grunnen til at jeg reiser alene er enkelt og greit at jeg ikke fant noen å reise med. Det er nå jeg har mulighet, tid og penger til å reise og derfor griper jeg sjangsen mens jeg kan. Til høsten håper jeg at jeg kan starte å studere og når jeg er ferdig med å studere er det ikke godt å si hva fremtiden bringer. 

  • 0

     Landene jeg skal reise til er: New Zealand, Australia og Thailand

    Reiseruten ble valgt på t-banen på vei til Kilroy. Det er ingen god grunn til hvorfor jeg valgte akuratt disse stedene. Jeg googlet "cage diving with white shark" og der dukket Adelaine i Australia opp. Når jeg først skulle til Australia så kunne jeg utforske litt mer av Oceania. Jeg ble anbefalt New Zealand av Kilroy fordi det er et land med masse muligheter.  

    Norge- New Zealand
    Turen starter i New Zealand. I New Zealand skal jeg på en 18 dagers busstur hvor jeg får sett store deler av New Zealand, både nord og sør øyene. Jeg kan hoppe av og på bussen når jeg vil. Det er også mange aktiviteter vi blir anbefalt de ulike stedene man stopper. 
     

    New Zealand- Adelaide (Australia)
    I Adelaide skal jeg bare være et par dager, men her skal jeg få oppleve min største drøm, jeg skal cage dive med hvit hai!


     Adelaide- Sydney
    Her skal jeg se litt av storbyen. Jeg skal også på surfecamp i 5 dager i Byron Bay før jeg har en hel uke uten noen planer i Byron Bay og Brisban. 


    Sydney- Bangkok (Thailand)
    I Bangkok skal jeg møte Nina som er en veninne av meg. Vi skal reise rundt i Thailand og ta livet med ro i 2 uker. 

     



    Her er en egen reiserute for Thailand

    Nina og jeg møtes i Bangkok og samme dag reiser vi til Krabi som ligger ikke så langt fra Phuket. Deretter tar vi buss og ferge til Koh Phangan som er en øy. Vi tar speedbåt fra Koh Pangan til Koh Samui som er en annen øy i nærheten. Vi tar fly fra Koh Samui til Bangkok og tar et par shoppingdager der før jeg vender tilbake til virkeligheten i Norge.